[millact]

Min yngste var aldri skikkelig sulten, ikke før han var to år. Det var slitsomt å lirke og lure, veie ham, han gikk opp og ned i vekt en lang periode. Nå hadde han også matallergier og det kan ha ført til spiseproblemer sa ernæringsfysiologen på sykehuset. Han fikk også mme, nutramigen, og brukte det faktisk til han var over 5 år for å få i seg nok næringsstoffer og fordi han likte det så godt. Han var også svært kresen frem til han begynte på skolen. Da gikk ting seg litt mer til og han smakte på mer og mer.

Tipsene vi fikk fra ernæringsfysiolog var å forsøke å smake på mange ulike ting, tilby og ikke gi opp. Ha olje eller smør i maten, fløte eller melk for å øke på med næringsstoffer. Han spiste lite middag lenge, saus var farlig, alt skulle være tørt. Pålegg er fremdeles vanskelig, det går i syltetøy, av og til nugatti, ostesmørbrød eller agurk på skiven.

Forsøk å ikke stresse med det og la måltidene være så hyggelige som mulig (jeg vet det er vanskelig, en periode gruet jeg meg til hvert måltid med ham).