Dette er opprinnelig et blogginnlegg, men jeg legger det - noe redigert - også ut her, på oppfordring. Kanskje det kan være en spire til at noen flere kaniner får et bedre og velfortjent liv.

For den observante leser står det nok ganske klart at jeg er en dyrekjær dame. Den ekstra observante har også fått med seg at jeg har et brennende hjerte for kaniner. Norges tredje mest vanlige kjæledyr - og likevel det mest misforståtte og feilbehandlede.

Hvor mange har ikke gitt kaniner brødskalker, poteter og mengder med gulrøtter, epler og annen frukt og grønt?


Viktig kunnskap #1:
Kaniner skal stort sett bare ha høy, høy og atter høy - og det skal de ha tilgang på hele tiden. Om en kaninmage er uten høy i mer enn fem timer kan den få store fordøyelsesproblemer. Utover det skal den nesten kun ha begrenset mengde egnet pellets (20-25g pr kilo normalvekt). Om de får for mye annen mat lar de være å spise høy, som er det aller viktigste for at magene deres skal være i balanse. De aller fleste kaniner som dør tidlig (før de er 8-12 år gamle) dør av feilernæring og fordøyelsesproblemer).

Brød, poteter og annen stivelsesholdig mat er direkte skadelig da de ikke klarer å fordøye det. Mange har sikkert hørt at kaniner skal ha tørre brødskalker å gnage på for å slipe tennene sine. Vel- det er fryktelig feil - det er høyet de sliper tennene sine med. Som sagt - høy, høy og atter høy.

De skal også minimalt med frukt og grønt. Noen grønnsaker er sågar skadelige for skjøre kaninmager, og salat skal de heller ikke ha så mye av. Og kun av det mørke slaget.
Hvor mange kaniner har ikke skåler fylt til randen av Smart og andres gnagerblanding på tross av at kaniner ikke er - og aldri kommer til å bli - gnagere?

Vel - som etterhvert aktivt medlem i Dyrebeskyttelsen har jeg blitt veldig bevisst på dette, og ønsker å være med på å endre folks kunnskap om kaniner og deres velferd. Derfor skaffer jeg meg heller ikke kaniner andre steder enn derfra - kaniner som er i behov av nye, gode hjem.

Sånn var det at Sigrid Sporveier kom inn i livet mitt. En kaninfrøken med en tøff fortid.

Viktig kunnskap #2:
Dyrebutikkbransjen er dessverre ganske kynisk, og de aller fleste dyrebutikker mangler den mest grunnleggende kunnskap om kaniner og kaninhold. Det verste av alt er at veterinærer også mangler kunnskap om kaniner, da de ikke lærer om kaniner i grunnutdanningen sin. Heldigvis er det flere og flere som etterutdanner seg innenfor emnet.



Lite vet Sigrid Sporveier om det turbulente livet hun har foran seg.


Hun ble funnet på innsiden av gjerdet til Flytogets trasè i Oslo. Derav navnet.
Etter en ukes forgjeves lokking av dedikerte medlemmer av Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus fikk de hjelp av banearbeidere til å fange henne. Livredde, utmagrede Sigrid gikk fra en skremmende tilværelse i toglarm, til noen enda mer skremmende minutter i en hov.
Det tok en god stund før hun våget å vise mennesker tillit.

Det viste seg at hun nylig hadde født et kull kaninunger, og sjansen er stor for at hun er kastet ut av de som eide henne til fordel for de søte små. Dette er selvsagt ren gjetning, men dessverre ikke særlig usannsynlig.



Viktig kunnskap #3:
Om kaniner rømmer går de sjelden langt hjemmefra, og ønsker man å finne den igjen tar det som oftest ikke lange tiden. De er ikke eventyrlystne av natur, men trygghetssøkende. Så dersom du ser en kanin på frifot skal du handle raskt. Enten er det noen som savner den i nabolaget ditt, eller så er den dumpet - og den vil ikke klare seg lenge ute. Domestiserte kaniner har ingen forutsetning for å takle livet på frifot og er i konstant fare for å bli tatt av blant annet hunder.




Sigrid kom til et fint fosterhjem før hun ble adoptert av en familie som ønsket en venn til kaninen de hadde fra før. Kaniner er svært sosiale dyr, så dette var en fin løsning for Sigrid. Ikke lenge etterpå døde dessverre kaninvennen hennes, og familien valgte å skaffe seg en søt liten kaninbaby i stedet. Da Sigrid ikke godtok denne babyen med èn gang, valgte de å kvitte seg med henne. Den lille var jo så mye søtere.


Da jeg i høst ville skaffe en venn til min Guttorm, fant Sigrid veien hit. De ble venner etter en ukes tid og alt lå til rette for en finfin framtid for en prøvet kaninfrøken.
Ikke lenge etter fikk hun også to nye kaninvenner - den ene av mine to fosterkaniner var syk, og jeg valgte å ta henne og kaninvennen hennes til meg og la dem leve i en liten koloni sammen med Guttorm og Sigrid. Å sette kaniner sammen er ikke det enkleste man kan gjøre, men det gikk over all forventning, og Sigrid var endelig en lykkelig sjefsfrøken med herredømme over sine tre, nyvunne kolonifrender.

"Kaninklynge" er et gledesuttrykk blant oss kaninelskere - å se de fire kaninene mine i en eneste klump hvor de vasket og stelte hverandre var helt vidunderlig. Ikke minst for Sigrid Sporveier med sin prøvede fortid - og også for Guttorm som ikke hadde hatt det så lett han heller.

Kaninklynge.



Viktig kunnskap #4:
Kaniner trives ikke alene, de har stort behov for artsfrender - både for sosial glede og for trygghet. De lever normalt i store kolonier og søker trygghet i fellesskapet - men har stort behov for å være i fred også. Sett derfor aldri kaniner sammen i bur - de trenger mange kvadratmeter for å kunne leve i fred og harmoni med hverandre. Sett heller aldri sammen kaniner uten å introdusere dem for hverandre på et nøytralt område først - de er svært territorielle. Og sist men ikke minst så må alle kaniner i et kaninfellesskap være kastrert, enten de er gutt - gutt. jente-gutt (åpenbart) eller jente-jente. Hvis ikke blir det mye hormonell adferd med slossing og rang-krangling, noe som i verste fall kan føre til dødsfall.


Og når kaniner først har funnet en venn blir de veldig knyttet til hverandre. Å skille kaniner er derfor en stor inngripen og kan føre til stor sorg.



Hvem har ikke sett hager med et bittelite trekantbur med en ensom, stillesittende kanin i? Kaniner trenger GOD plass - ellers utvikler de skjelettskader og depresjoner. Jeg har for tiden en syv år gammel kanin i fosterpleie, med skjev forlabb. Dette pga mange år med stillesitting i et lite bur.



Viktig kunnskap #5:
Kaniner trenger ikke - og bør ikke - stå i bur. Å kaninsikre en bolig er en enkel sak - det er bare å skaffe ledningsskjulere i en eller annen variant. Mine fire kaniner løper fritt i hele første etasje og de har hittil ikke ødelagt noenting. De er i tillegg renslige dyr som liker å gjøre fra seg i kassa si.


Likevel - etter et par uker begynte Sigrid å krangle med sine nye venner. Hun jaget og hisset og var ikke til å kjenne igjen. Og da jeg oppdaget en hvit flekk på det ene øyet hennes begynte jeg å ane hvorfor. Sigrid var syk, stresset og utrygg.


Viktig kunnskap #6:
Kaniner som endrer adferd er som oftest syke eller på annen måte ute av balanse. Kaniner som angriper og biter er ikke slemme, men redde, og vil bare forsvare seg. Om en kanin står i et lite bur vil den føle seg truet når man tar hånden inn til den. Om den da biter er det kun naturlig adferd, og ikke et tegn på at kaninen er uegnet som kjæledyr.

Om den er syk - ta den til veterinær. Om den forsvarer territoriet sitt så har den for liten plass - gi den stuen din eller en stor innhegning ute (sammen med en annen kanin, helst). Og lag et hus i innhegningen som holdes fritt for kuldegrader. At kniner overlever i mange minus betyr ikke at den har det bra. Tvert imot - den bruker all sin energi på å holde varmen og lider under dette. (Ville kaniner har sinnrike tunnelsystemer under jorden hvor de har massevis av plass og hvor kuldegradene ikke kommer til).


En tur til veterinæren bekreftet frykten - hun er rammet av parasitten E-cuniculi og var allerede helt blind på venstre øye. Det høyre øyet var også i startfasen.

Sigrids øye undersøkes av Tonje veterinær.


Slåsskampene mellom Sigrid og Guttorm ble etterhvert uutholdelige. Når kaniner slåss går det hardt for seg, og den morgenen jeg oppdaget at Sigrid hadde mistet halvparten av det ene øret, og nesa hennes besto av to deler med en liten men blodig Gudbrandsdal i mellom, valgte jeg å skille dem. Så nå bor Sigrid alene i stueetasjen mens de tre andre lever sitt koloniliv nede i kjelleretasjen.

Sigrid har nå gått på parasittmedisin i snart tre uker, og den viser heldigvis effekt.


Viktig kunnskap #7:
Kaniner som viser tegn på sykdom må til veterinær så fort som overhodet mulig. Kaniner er byttedyr og vil nødig vise seg svake og som lette bytter, så de gjør alt de kan for å se friske og sterke ut. Når en kanin viser at den er syk er det fordi den ikke lenger makter å skjule det, og sykdommen har allerede hatt god tid til å utvikle seg. Man skal derfor ALDRI bruke "vente og se"- prinsippet på kaniner.

Kanin med ødelagt øre trenger også kos.



Til helgen skal jeg igjen prøve å sette henne sammen med de tre kaninvennene hennes, og krysser fingrene for at det går bra. Jeg unner fine frøkna mi et godt og sosialt liv.

Mens hun venter på ordentlige venner, tar Sigridmor til takke med venner av annen art.





Edit:
Det er en god stund siden jeg skrev dette innlegget, og Sigrid er fortsatt ikke frisk. Parasittmedisinen hadde ikke den effekten vi ønsket, og hun er mager og har mistet endel pels. Men hun er ellers i fin form og spiser godt, nå prøver vi en antibiotikakur for å se om det kan hjelpe. Det høyre øyet er heldigvis fortsatt helt friskt.


Og den største gleden er at hun nå lever glade dager sammen med sine tre andre kaninkompiser. Ingen slossing, bare fred, fordragelighet og masse kos og stell.


Mitt ønske med dette innlegget er at noen flere får kunnskaper om dette svært undervurderte dyret. Som ikke sier fra når det lider og som har et veldig utydelig og subtilt kroppspråk. Som finner seg i alt mulig uten å klage, og som derfor blir misforstått som et dyr som ikke trenger mer enn det det får. Si fra til Dyrebeskyttelsen i ditt område om du ser en løs kanin, eller om du vet om kaniner som sitter i små bur år etter år.

Og til slutt - kaniner passer ikke sammen med mindre barn da de faktisk kan bite om de føler seg truet. De trenger voksne, interesserte eiere som er villige til å gi dem det de trenger av både kos, mat, stell - og fred.