Lunsj historie I vinter hadde vi besøk fra New York kontoret, dette var rett før jul og dagens lunsj bestod av rester. En gryte med lapskaus og en gryte med risengrynsgrøt. Jeg stod på pratet med Taylor, en av amerikanerne i matkøen og spurte hva han syns om den norske maten. Vel, så passe sa han og serverte seg lapskaus og så slng på ens tor sleiv med risengrynsgrøt får jeg rakk å stoppe han. Å jeg skulle ikke ha bladet disse sa han til meg, og igjen før jeg rakk og svare slengte han på kanel/sukkerblanding . Jeg prøvde å forklare at lapskaus med risengrynsgrøt og kanel og sukker ikke gikk og definivt ikke var en rett som hørte sammen, men han sa at det var ok. Han spiste nå alt , men fortalte meg i etterkant at han ikke var så veldig begeistret for risengrynsgrøten. Ja, ja
