[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er veldig enig. Jeg har en relativt kresen sønn, en litt kresen datter og så er vi to altetende voksne (med noen få unntak). Jeg synes det er relevant å fortelle hvordan vi har jobbet med knerten. Og at vi voksne også viser at vi ikke bare spiser favorittmaten vår (som er favorittmaten til ungene), nettopp som et eksempel på at det ikke er en binær variabel å like mat eller ikke.

Sånne erfaringer er veldig relevante og nyttige. Men uttalelser som den fra Charlia om at unger bare ikke må få lov til å være kresne, så løser det seg, eller at det er foreldrene sin skyld fordi de er kresne selv, da ser jeg rødt kjenner jeg.