[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Jeg kan sitte knødd oppi andre uten å føle snev av ubehag, det gjelder også fremmede. Det er imidlertid avhengig av hvilken setting, og om nærheten er et resultat av trengsel eller de(n) andres valg. Trengsel er helt ok, sovesaler er kos og kroppskontakt med fremmede er uproblematisk. Et av mine beste minner fra Tyrkia er turene med dolmus. Men jeg blir ikke overbegeistret om fremmede setter seg ved samme bord som meg når andre bord tilgjengelige, eller hvis bekjente setter seg kloss inntil når det er ledig plass litt lengre borte.

Den psykiske intimsonen er noe delt. Jeg kan prate åpent om det meste, også personlige ting, men jeg misliker når folk stiller nysgjerrige spørsmål av personlig art. Eller, det er ikke helt riktig, for det kommer veldig an på hvem som spør og hva jeg oppfatter som intensjonen bak. Oppriktig og vennlig interesse går bra, men utspørring hvor jeg mistenker at vedkommende har et grafsebehov, er noe jeg ikke tolererer.

Dette er noe jeg reagerer på også ja. Ikke fordi de sprenger intimsonen min, for fordi det er en sånn uortodoks ting å gjøre slik at jeg lurer på hva de egentlig vil.