[Lhi-My]

Jeg har blitt nødt til å lære meg å ha andre tett innpå. Jeg hadde veldig stor intimsone og hadde til og med problemer med å ha mine aller nærmeste nær meg. Dette hang nok sammen med et trøblete forhold til egen kropp. Jeg jobbet mye med det og gikk også ned masse i vekt. Deretter byttet jeg jobb og havnet i et spesielt miljø der båndene mellom kolleger av ulike årsaker var tette. Jeg har spesielt en kollega som også har blitt en nær og fortrolig venn som er raus med kroppskontakt, klemmer osv. Det var tøft i starten og vi snakket om det mange ganger. Han spurte om han skulle slutte, og jeg sa først ja, men ombestemte meg. Jeg opplevde min enorme intimsone som et problem. Han har hjulpet meg enormt med dette og kombinert med at vi er i et miljø med tette bånd, så har dette blitt mye lettere for meg. Jeg har ikke lenger problemer med å sitte ved siden av noen på toget og jeg får ikke lettere panikk om noen inviterer til en klem. Nå er det bare fint å sitte skulder mot skulder ved lunsjbordet eller bli møtt med en klem.

Det er litt trist at klemming og nærhet fra en kollega blir oppfattet som hersketeknikker eller sexpress. Det kan selvsagt være det, men det er vel mer sannsynlig at det ikke er det. Nærhet også mellom venner/kolleger kan være noe veldig givende.