[My]

Det Floksa beskriver er jo sånt som kan oppstå uansett hva slags spill de spiller, uansett aldersgrense på spillet. Det har ikke vært mye sånt, men guttungen (11) snakker om at et par av kompisene blir sure og utrivelige når de spiller. Også det har mindre med selve spillet å gjøre, og mer med personligheten til de det gjelder, og ville vært det samme uansett nettbasert spill.

Her spiller alle tre ungene (13, 11 og 11) fortnite, men guttungen, som har spilt det mest, har begynt å gå lei. Nå spiller han og kompisene oftere andre spill, de har gått litt tilbake til Overwatch, og spiller ellers Gang beast og Roblox. Gang beast er jo også voldelig, men veldig overdrevent, tegneserieaktig og morsomt. Det blir mer på nivå med volden i Tom & Jerry og har vel også anbefalt aldersgrense 7 år. Roblox minner mer om Minecraft, de har spilt det innimellom, og nå ble det plutselig gøy da de oppdaget en extension hvor de kunne bygge egen fornøyelsespark.

Ellers er jeg litt interessert i å høre begrunnelsen for hvorfor dere som er mest motstandere ikke ønsker at barnet skal spille fortnite. Jeg mener ikke som i "fordi det er et skytespill" eller "fordi aldersgrensen er der for en grunn", men helt konkret, hva tenker dere ville være de(n) negative konsekvensen(e) av å la barnet spille fortnite? Og det er ikke et retorisk spørsmål altså, jeg lurer. At de får et mer blasert forhold til vold? Får en mer aggressiv adferd? At de blir skremt og får mareritt? Blir avhengige av spillet? Andre ting? Jeg tenker at det i alle fall er verdt å veie disse negative konsekvensene opp mot det å være utenfor sosialt, for et barn som har få venner. Det er særlig når jeg hører om tilfeller som trøtt snakker om at jeg tenker at man bør ha svært sterke og velbegrunnede argumenter for å nekte barnet å spille. Da holder det ikke at man får en uggen følelse fordi det er et skytespill, man må vite hvorfor skytespill er mer skadelig enn å føle seg utenfor, eller å ha uheldige sosiale relasjoner, hvis det er alternativene man har å velge mellom. Det blir en annen problemstilling enn å la barnet være en av de første som får spille, og dermed initiere et press blant de andre, noe jeg synes er en svært god grunn til å la være. Men ulike barn reagerer ulikt på ting så det vil kanskje være ulike argumenter for forskjellige barn.

Jeg skjønner godt hvorfor Taien spør, hvis barnet ikke har mange venner og har vanskelig for å få seg nye, særlig når en professor på området ikke er udelt negativt til spillet heller. Hos meg veier det sosiale veldig tungt. Mange ting har jeg ingen problemer med å si nei til selv om vennene får lov, men da har jeg mer konkrete grunner til det. De to yngste får ikke lov til å bade uten voksne (utenom i svømmehallen), fordi de ikke er flinke nok svømmere. Konsekvensen er klar: De kan drukne. De får ikke se en bestemt film, fordi jeg vet at det vil prege dem lenge etterpå, de vil få problemer med å sove om kvelden etc. Altså klare konsekvenser. Fortnite ... akkurat her har jeg vurdert de negative konsekvensene ved ikke å få spille som sterkere enn de spillet medfører, for mine barn. Selvsagt med mulighet for å justere grensene etter hvert, hvis det skulle åpenbare seg noen konsekvenser jeg ikke hadde forutsett.