Huhei, spørs om jeg husker alt nå, men jeg gjør et forsøk.
1. Mud. Coming of age-film fra Mississippielva. To gutter finner en båt i et tre på en øy i elva, og i den møter de mannen Mud. Kanskje en av de første kredible rollene på Matthew McConaugheys nå ganske lange seiersrekke. Nydelig, ganske langsom film.
2. White Collar - 6. og siste sesong. Serie om kunsttyven Neil som må samarbeide med FBI-agenten Peter for å løse "white collar crimes": Ikke verdens beste serie, men en veldig hyggelig serie, med veldig søte karakterer. Den sluttet akkurat sånn vi tenkte den kom til å gjøre
3. Big Hero 6. Veldig søt og morsom animasjonsfilm som vi har gledet oss til lenge. Visuelt right up my alley, og jeg lo høyt flere ganger.
4. Sise sesong av House of Cards. Yes! Tok seg skikkelig opp mot slutten. Jeg liker valgkamp, og Claire er virkelig en fantastisk karakter.
5. The Grand Budapest Hotel. Etter å bare ha sett en rekke dystopiske scifis gikk jeg på en Wes Anderson-binge. Nydelig film. Visuelt perfekt, morsom og søt historie.
6. Moonrise Kingdom. Den andre delen av Wes Anderson-bingen. Jeg lurer på å se den igjen med Hiawata. En litt mørkere enn Budapest, coming of age-film.
7. Bletchley Circle. Kort BBC-serie med utgangpunkt i Bletchley Park og andre verdenskrig. Bare to sesonger med fire episoder i hver. Veldig fint persongalleri, og greier å vise den voldsomme sårheten man må finne i kvinner som har hatt en viktig jobb under krigen, for å bare bli forvist tilbake til kjøkkenbenken når de stridende mennene kom tilbake. Når man i tillegg ikke kan fortelle om det, må det blie ekstra vanskelig! Krimserie i bunn, men akkurat det funker mer som en slags bihistorie, og det er kvinnenes liv som er det som egentlig fortelles. Pluss for utrolig flotte kostymer!
8. The Imitation Game. Jeg likte den godt! Historien er relativt ny for meg. Jeg kjente til Alan Turing pga "The Turing Test", men ante ingenting om han, hans liv eller Bletchley Park før nå i år. Jeg ser Skilpaddas innvendinger, men for meg så greide ikke det å ødelegge opplevelsen der og da. Veldig fine rolleprestasjoner.
9. The Best Marigold Hotel. Søt og grei film. Jeg likte persongalleriet. Den var veldig britisk, og føltes litt som Fire bryllup og en gravferd med pensjonister. 
Jeg debaterte med meg selv om jeg syns den var for kolonistisk, men endte på nei. Det var befriende å se en film med eldre mennesker som fortalte en universell historie. Det var likegyldig at det var pensjonister.
10. Hundehotellet. Helt grei om man liker hunder. Typiskrett-på-video-film fra Netflixarkivet som jeg så for å slippe å se Pokemon.
11. Gnomeo & Juliet. De fleste animasjonsfilmer blir bedre når man endelig kan se dem på originalspråket. Morsom vri på Shakespears historie, med forbløffende mye Elton John-musikk. Bare Elton John, faktisk.
12. Blues Brothers. Herregud, den er jo bare så genial! Hiawata har ønsket å se den, så jeg fikk en gjensyn. Det er vel 12 år siden sist. For en line up! For noen kræsjscener! 
13. Kjære, jeg krympet barna. Jeg husker jeg syns nabogutten i filmen var så kjekk. Lurer på hva det ble av ham? Hiawata har ønsket å se den etter vi besøkte Disneyworld og de hadde en lekeplass basert på filmen. Den har ikke vært savnet, men var helt grei.
14. Spider-man. Vi tråkler oss gjennom Marveluniverset, og etter å ha sett The Amazing Spider-Man i julen, tok vi nå for oss filmene fra tidlig 2000-tall. Jeg liker dem! Med både Danny Elfman og Sam Raimi på laget, kan man nesten ikke tråkke feil hos meg.
15. Spider-man 2. "Så ung Alfred Molina er!"
16. The Unbreakable Kimmy Schmidt. Morsom-absurd tidtrøyte med fantastisk persongalleri og gjesteopptredener. Første sesong.
17. Justified. Siste sesong av den moderne hillbilly-western-serien jeg forelsket meg helt i for noen år siden. Justified har et av de mest fargerike persongalleriene jeg har sett i en serie, og fin dybde, selv om den ikke er helt åpenbar. Den vil bli savnet!
18. The Blacklist Første sesong. Som en mørk versjon av White Collar. Ikke verdens beste serie, men James Spader gjør den severdig. De andre karakterene syns jeg stort sett er endimendjonale og historien tynn. Men James Spader, ass!
19. Avengers, age of Ultron. Mer James Spader. lett gjenkjennelig, til tross for at han spiller en robot. Avengers akkurat slik som forventet. Mange morsomme vitser, og akkurat passe dyp. Og James Spader, ass.
20. Indiana Jones, Raiders of the Lost Ark Gjensyn med vår alles favorittarkeolog, og Hiawatas første møte. Absolutt verdt gjensynet.
21. Mad Men - siste sesong. Dette har definitivt vært en av mine yndlingsserier. Ikke bare på grunn av klær og interiør, men på grunn av fortellerteknikken og persongalleriet. Jeg syns det er fantastisk med et historisk drama hvor alle de historiske eventene bare er kulisser, slik det er i det virkelige liv. Mange andre filmer og serier plasserer karakterene og historien midt i de ulike eventene. Her får vi servert historien fra sidelinja, der de aller fleste av oss er. Jeg likte slutten godt!
22. Mad Max - Fury Road. Jeg kan ikke annet enn å henvise til Skilpaddas oppsummering. Mitt forhold til MadMax er egentlig mest en film som har stått på hos guttekompiser i tenåra, men ikke filmer jeg egentlig har valgt selv å se.
23. Mad Max - Road Warrior. Etter å ha sett siste Mad Max viste det seg at jeg slett ikke har sett den aller første, det som er selveutgangspunktet for historien, som forteller hvorfor Max er som han er. Definitivt en lavbudsjettsfilm, men den er absolutt god. Den har dette litt forstyrrede, mørke som man ser i ganske mange filmer fra søttitallet.
24. Jurassic Park 2. Hiawata skulle se Jurassic World i kinobursdag, og ville se seg gjennom de foregående filmene først. Definitivt ikke den mest severdige av serien. Hiawata syns den var kjedelig.
25. Chihiro og Heksene. Når denne ble satt opp på kino måtte vi benytte sjansen. 
Vi er store Ghiblifans, og selv om Hiawata hadde set den før så var det en flott opplevelse å se den på kino. Jeg er veldig glad i det japanske fantasiuniverset som jeg egentlig først kom over via asiatisk skrekkfilm.
26: Disney Tomorrowland. Basert på en temadel i Disney World og med en estetikk som er helt min greie. Sterke kvinnelige hovedpersoner, som både raper og kicks ass, veldig flott å se. Tok litt tid før den kom i gang, men alt i alt var vi enige om at det var en veldig god film.
27. De urørlige. Fransk film om en handicappet mann og hans assistent. Teksten som presenterer filmen på Netflix er så hinsides teit, selv til å være Netflix, at det kun var anbefalinger her inne i fra som fikk meg itl å se den. Varm og fin film, godt castet.