[My]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Hvorfor er ikke hijab hos kvinner en religiøs markør på lik linje med kalott for jødiske menn? GJØR det noe om den er det? Må vi allminneliggjøre absolutt alt som gir samfunnet diversitet og farger? Hvorfor vi er redde for å snakke om at mangel på likestilling innen religion er et problem? Selvsagt er det det! Det er et problem når det snakkes om skepsis til kvinnelige prester, det er et problem når homofiles rettigheter til å gifte seg begrenses, det er det når religion fratar kvinner muligheten til å selv velge hvilke klær de skal bruke og hvem som skal få se hva.

Ja, jeg barberer beina, bruker lebestift og går med vonde sko. Men det er ikke FORVENTET av meg, jeg baserer det ikke på en religiøs overbevisning hos mine nærmeste, og det får ingen sosiale konsekvenser hvis jeg velger det bort.

Jeg synes sammenlikningen er helt søk, og jeg mener at ønsket om å unngå debatt eller diskusjon rundt temaet hijab, bare gir folk enda mindre mulighet til å forstå hvorfor.

Jeg er hjertens enig i det du sier i første avsnitt der. Det jeg prøver å få fram er undring over det massive fokuset akkurat hijab får, som tar fokuset vekk fra det bakenforliggende problemet som jo er opphavet til alt det andre du også nevner. Nemlig diskriminering og undertrykking i religionens navn. DET synes jeg er et interessant diskusjonstema. Men hijaben bør ikke bli dratt opp som det store symbolet på all religiøs undertrykkelse (som det virker som om det gjør av og til, i den offentlige debatten), siden grunnen til at folk bruker hijab er så mye mer sammensatt enn som så. Det er, som jeg sa tidligere, et symptom, på lik linje med det andre. Og det er årsaken man må gjøre noe med. Det hjelper ikke å fjerne et plagg, fordi man ikke liker synet av det, når bæreren selv ønsker å ha det på.

Hvis man får slutt på maktmisbruk og undertrykkelse i religionens navn så vil mange av disse tingene fases ut helt av seg selv. Om noen da fremdeles ønsker å bære et plagg eller et symbol for å signalisere at de underkaster seg en spesiell gud så blir det mer en personlig sak, mellom den enkelte troende og dennes høyere makt, og ikke noe jeg har noe med.

Man kan vel også si, i vårt sekulære, vestlige samfunn, at skjønnhet har blitt den nye religionen, og at både vonde sko, barberte ben og leppestift er religiøse markører. Og selvsagt har det sosiale konsekvenser å ikke være pen nok, tynn nok og ha de riktige klærne i vårt samfunn. Ikke i form av æresdrap og pisking riktignok, men å si at vi kan kle oss som vi vil, og velge helt fritt om vi vil ha hårete armhuler og legger til selskapskjolen, uten at det får sosiale konsekvenser, det er vel litt naivt. Så jeg synes ikke sammenligningen er så borti staur og vegg.