[Blå]

Jeg bor i et hus fra 1930 tallet med innebygde bokhyller. I tillegg har vi bygget bokhyller i trappegangen og har bokhyller på alle soverommene.

Storesøster og jeg leser mye, mannen og lillesøster en del, alle er glade i bøker. Vi kjøper egentlig mindre og mindre bøker, men vi kaster ikke de vi har og noe nytt kommer jo til. Jeg har hatt bokhyllerydding noen ganger og gitt vekk det jeg ikke trodde jeg kom til å lese om igjen og som ikke hadde noen affeksjonsverdi. Men det er fremdeles ganske mange bøker her.

Jeg liker bøker. Jeg liker at det er bøker i stuer og er glad i se på andres bokhyller. Vår bokhylle er organisert alfabetisk, ikke etter utseende og det er et sammensurium av nytt og gammelt, hardback og paperbak, i stykkerlest og nytt. Men jeg er gammeldags nok til å synes at det er fint.

Jeg er klar over at det er folk her inne som dømmer meg som en som er mest opptatt av å vise frem min kulturelle kapital, men det får jeg heller leve med. Bøkene er der fordi jeg liker dem. Akkurat som andre liker sine hvite og åpne flater (som jeg har sørgelig lite av)