[Hyacinth]

Jeg har tenkt en del på dette i det siste, og rekekhustråden fikk meg til å tenke enda mer.

Pr i dag bor vi i en liten enebolig (135-140 kvadrat) i borettslag. Vi trives veldig godt i området, det er særdeles barnevennlig og ligger på et nærmest perfekt sted sentralt i en bykommune. Det er kort vei til både sentrum, mindre sentre og skog og mark. Likevel grubler vi oss grønne i forhold til bosituasjonen. Vi bor veldig tett på naboer, og som en av dem sa: "Her er det mer innsikt enn utsikt". Likevel, nå når barna er små (9 og 12, de vokser altså til), er det et ideelt sted å bo. Vi har to sett besteforeldre i gangavstand, bare det er verdt en hel del! Hele nettverket vårt befinner seg i kort avstand fra oss. Planløsningen er derimot håpløs. Stue og kjøkken befinner seg på to ulike plan, og voksensoverom og bad befinner seg også på to ulike plan... Det aller "verste" (i den grad man kan si slikt i et overflodssamfunn) er mangelen på en ekstra stue. Et sted en av oss kan trekke oss tilbake. Noen ganger blir jeg nesten litt gal av mangel på den muligheten. Det ER mulig å bygge totalt om, men det vil nok koste minst to millioner, og det er ikke alle steder det vil være mulig å flytte på vinduer. Dessuten er jeg i tvil om jeg vil spandere så mye på et hus jeg ikke kan tenke meg å bo i med utflyttede barn.

Jeg babler (som vanlig). Det jeg lurer på er hvordan dere ser for dere å bo når barna flytter. Hva er viktig og hva er ikke viktig? Er det viktig å ha stor hus med plass til evt ferierende barn og barnebarn? Er det viktig å ha noe mer lettstelt? Hva tror du vil være dine økonomiske prioriteringer når den tiden kommer? Hvor viktig er bolig kontra f.eks. reising? Andre ting? Er det et poeng å bo sentrumsnært? Landlig? Og hvorfor og hvorfor ikke?

Jeg ser som sagt ikke for meg å bo her. Altså som i dette huset. Stedet er perfekt, men det er ikke mange boliger til salgs i denne arealbegrensede kommunen. Nesten ingen, faktisk. Jeg vil bo sentralt, men ikke som i sentrum, dog gjerne i kort kjøreavstand til stort sentrum. Samtidig vil jeg gjerne ha natur i nærheten. Alt dette har vi jo nå, men jeg ser for meg en litt stor leilighet eller en mindre bolig av et eller annet slag, helst en lettstelt og moderne bolig. Den MÅ ha stor terrasse. :kravstor: Nå har vi hund, og enn så lenge er ikke blokk et alternativ, men hunden lever jo ikke evig. Jeg kan imidlertid ikke komme på et eneste okei reelt alternativ, for det finnes som sagt knapt boliger i området, og ihvertfall ikke under ti millioner (jeg overdriver, men ikke så veldig), men situasjonen kan jo se annerledes ut om f.eks. ti år.

De fleste av våre venner bor i enebolig og ser ut til å ha tenkt å gjøre det for evig tid. Der er ikke jeg, men jeg lurer av og til på om det er jeg som har misforstått noe.

Og til slutt: Hvor viktig er det egentlig å ha plass til barn som kommer på besøk? Er det så avgjørende at man bør beregne det inn i et boligbudsjett?

For ordens skyld: Jeg snakker ikke primært om pensjonisttilværelsen og hvordan man vil bo som veldig gamle, men hvordan man vil bo med en gang barna har flyttet ut.