[Harriet Vane]

Jeg har ikke vært noen av stedene og kommer neppe til å dra dit. Jeg lider av flokkskrekk og synes flokker som beveger seg som lemen mot et stup ikke har noe med å nyte naturen eller oppleve noe spennende å gjøre.

Hvorfor MÅ man gjøre ditt eller datt? Jeg synes overhode ikke det er flaut å ikke ha gått Besseggen, vært oppe på Prekestolen eller Trolltunga i flokk med tusenvis av andre. Jeg kjenner meg selv godt nok etter å ha hatt Aurlandsdalen som fast flere-ganger-i-uken-treningstur at jeg vet jeg HATER flokk og jeg blir så jævla irritert og oppgitt over flip-flopper, plastposer og dressjakker i fjellet.

Jeg har glidd inn små våger i en kajakk uten å se andre enn sjøfugl, våknet i telt på vidder, i soger og ved elver, ligget på en myr og sett tiuren spille tidlig om våren, klatret i is og vandret over breer, tråkket mine egne skispor i skoger og over vidder, sovet ute under åpen himmel og besteget høye fjell, snust meg frem til soppstedene, tent bål og laget kaffe. Alt dette unner jeg alle, men ikke i flokk. Naturopplevelser handler for min del om å være nær naturen og å være mer eller mindre i fred. Å tråkke i hælene på andre, er det angsten for å være alene eller er det at angsten for naturen er lettere å håndtere i flokk? Er det angsten for å ikke ha "gjort det man skal gjøre"?