[Floksa]

Tiden er inne for landbruksforhandlingene igjen. I går la Staten fram et tilbud som ikke engang vil dekke kostnadsveksten. Tilbudet var på 1 milliard. Kravet fra bøndene var på 2,5 milliarder. Brutt ned betyr det 17.000 kr pr årsverk fra staten, mens kravet var på drøye 50.000 kr.


Antall bønder synker kraftig, mens produksjons volumet opprettholdes eller øker. Mao så rasjonaliseres driften kraftig, men den økonomiske gevinsten uteblir. En endring man har sett de siste åra er at gjeldsbyrden øker og flere konkurser (før var konkurser på gårdbruk knapt nok hørt om) skjer.
Dette på tross av at staten pumper inn 12 milliarder i næringa hvert år.

Bør rett og slett landbruket i Norge legges ned?

Det er ikke på noen måte økonomisk bærekraftig, og helt uten konkuranseevte ifht landbruksvarer produsert i land med et mer landbruks vennlig klima.
Trenger vi mange små bygder rundt om?
Trenger vi å holde dyrket jord i hevd?
Trenger vi å hindre skog og mark i å vokse igjen?
Er det ok at et land er fullstendig uforsynt med all volum matproduksjon?
Blir maten i Norge billigere om vi legger ned det norske landbruket?
Har vi i såfall et moralskt ansvar for at den maten som importeres er bærekraftig og rettferdig?


: på vei opp på barrikadene: