Vis enkelt innlegg
Gammel 11-11-08, 11:23   #27
bina
Ustabil
 
Medlem siden: Jan 2007
Innlegg: 4.405
Blogginnlegg: 11
bina er kulere enn de flestebina er kulere enn de flestebina er kulere enn de flestebina er kulere enn de flestebina er kulere enn de flestebina er kulere enn de flestebina er kulere enn de flestebina er kulere enn de flestebina er kulere enn de flestebina er kulere enn de flestebina er kulere enn de fleste
Standard

Sv: De sinte guttene og jentene

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Mitt hjerte blør for denne gutten, og andre aggressive, uttagerende barn og unge. De har det jammen ikke lett. De bygger jo også opp en stor forakt for seg selv og sin personlighet (ikke bare handlingene), i tråd med det alle rundt dem gjør.

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg etterlyser et mer helhetlig behandlingstilbud for disse som rammes, og det må selvsagt inn så tidlig som mulig.

Jeg tenker særlig på kosthold. Et kosthold uten melk og gluten kan gi totale forandringer for personer med atferdsvansker. Mengde sukker (karbohydrater) og tilsetningsstoffer er også viktig å tenke på.

Les dette:
http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.4476897
Les også Spørsmål og Svar-linken:
http://www20.nrk.no/meldinger/webmel...=1187&type=les

http://www.npif.no/ (Norsk ProteinIntoleranseForening)

http://www.varvei.no/

Barn og unge idag (ja, voksne også) - hva spiser de egentlig i løpet av en dag? Hva med blodsukkeret - er det egentlig i balanse? Er vi klar over hva kosten gjør med oss, også mentalt?

Dette engasjerer meg virkelig!

Dette er en sak som engasjerer meg også veldig. Nå har jeg ikke lest alle linkene dine ennå, skal gjøre det etterpå. Men jeg ville bare kommentere litt av det du skriver.

Blodsukkeret - jeg tror også at en del ligger der. Har barna spist frokost om morgenen? Hvor lenge er det mellom frokost og lunsj? Og fra lunsj til neste måltid? Får de mellommåltider? Osv.

Ellers må jeg si at jeg reagerer litt på dette med "behandlingstilbud". Behandle - for hva? For meg er behandling noe man gir der det foreligger sykdom, skade eller noe som kan "helberedes". Dessuten ligger det en slags forventning i det om at det er barnet eller ungdommen som skal forandres. Sette i gang et behandlingsopplegg, og vips så ble han eller hun "normal og veltilpasset" igjen.

Jeg tror ikke at det fungerer sånn. For de fleste barn med atferdsproblemer er det ikke noen sykdom som ligger til grunn. Det er kombinasjonen av faktorer, både genetiske og miljøet rundt. Den genetiske delen kan ikke behandles, og handler det om miljøet (foreldre, nabolag, familie, venner, skole) så nytter det jo ikke å behandle bare barnet.

For å sammenligne med overvekt, det nytter ikke å sende barnet på behandling hvis omgivelsene fortsetter å lage samme mat og ha samme holdning til mat som før.

Barn med atferdsvansker trenger som Jessica er inne på å bli sett. Men de trenger også - kanskje mer enn alt annet - å bli akseptert. For meg handler dette mye om toleranse. Jeg har hørt lærere og førskolelærere si f.eks. at de kan se på barna svært tidlig hvem av dem som er "problembarna". Hvem av dem som vil få atferdsproblemer.

Spørsmålet blir da - hva gjør man med det? Forventer at alle barn, uansett forutsetninger, skal passe inn i de rammene som "systemet" har laget - eller tilpasser systemet slik at det favner flere?

Gjennom tidene har rammene endret seg, og for bare noen tiår siden hadde ikke gutter håndarbeid på skolen, og jenter hadde ikke sløyd. For man så ikke noe poeng i det. Jenter kunne da vel ikke snekre, liksom? Eller kunne de det?

Hva skulle man gjøre med jenter som gjerne ville snekre? Irettesette dem og fortelle dem at de var udugelige som ikke ville sy? Eller oppmuntre snekker-interessen og si bra, dette fikk du til?

Over noen år kom en endring der i forhold til kjønnsroller. Vi har også sett en endring i forhold til aksept av både ulike religioner, kulturer, språk, legning - men i dette har på en måte de med atferdsproblemer blitt taperne.

Egentlig er dagens skole akkurat like ille som da jenter ikke fikk ha sløyd. Nå forlanger man at alle barn skal være i stand til å sitte stille lenge av gangen, konsentrere seg, ta ansvar for egen læring, variere arbeidsmetoder og arbeidssted - og det er krav som er kjempehøye for mange barn. Når de da ikke passer inn så oppstår atferdsproblemene.

I stedet for å prøve å lage behandling og helberede barn med atferdsproblemer burde man omstrukturere i skolen slik at det var rom også for disse barna.

Før i tiden (da jeg var ung) kunne de som valgte yrkesfaglig på videregående greie seg med svært lite teori - og mange valgte denne typen fag fordi de ikke var den teoretiske typen. De likte ikke å sitte i ro lenge av gangen over bøkene. De var mer praktisk anlagt, og når de fikk holde på med noe de likte var de til og med flinke. Sånn er det ikke lengre. Nå skal alle formes likt. Og det fungerer dårlig.

Det er derfor systemene i skole, barnehage og hjelpeinstanser som burde "behandles". Det burde skje en holdningsendring som går fra å se på barnet som et problem til å se på svakhetene ved skolen. Hvis barn og skole ikke er kompatible er det i dag barnets skyld. Det burde heller ses som at skolen ikke er god nok.

bina er ikke aktiv   Svar med sitat