[Dixie Diner]

Her er det også ekstremt ille. Jeg tror mange foreldre rett og slett går med skylapper. "Min unge er ikke sånn", tenker de. Eller så er de redde for å gjøre seg til uvenn med barna, ja mange er faktisk det. De er for mye "venninne/kamerat" med barna sine enn det de er "foreldre".

Nå vet jeg ikke hvordan det er å ha en tenåring i hus, jeg var jo ikke akkurat et gulleple selv i den alderen, så mamma hadde litt av hvert å stri med. Men jeg tror åpenhet, gjensidig respekt og kommunikasjon er alfa omega når det kommer til oppdragelse av barn. Jeg ønsker ikke at mine barn skal være redde for å snakke med meg, jeg håper vi kan ha et veldig åpent forhold og at de respekterer meg like mye som jeg vil respektere dem.