Jeg er en pysemamma. Mannen og jeg skal på vår første ferietur alene siden vi fikk barn. Det er bare en storbytur med to overnattinger, og jentene skal ha det trygt og fint hos besteforeldre. Men da vi fortalte det til dem, ble de så fryktelig triste. De vil jo selvsagt være med; de elsker å reise! Og fireåringen hulket "Skal dere forla-ha-ha-te oss?". Full dramapakke. Og jeg vil jo gjerne ha de med på tur, jeg! De er gulle jenter å reise og oppleve nye steder sammen med, og nå føler jeg bare samvittighetskvaler ... ellerno. Neida, vi skal reise sammen med et annet par, og det blir sikkert fint og kommer til å gå bra og alt sånt, men allikevel. Kloke ord og trøst og sånn?
