[Timar]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg husker på mange måter bedre fra lengre tilbake i tid, det er vel egentlig ganske vanlig, og jeg tror jeg har skjønt hvorfor det er sånn, i hvert fall for meg. 1. Jeg var mindre blassert, jeg hadde ikke følelsen av å ha lest dette før eller sett dette før eller opplevd dette før sånn som jeg ofte får nå når jeg gjennomskuer plot-poengene lenge før de inntreffer. 2. Etter at jeg fikk barn er det rett og slett informasjons-oversvømmelse i hverdagen. Hver dag er så stapp full av inntrykk og hendelser at ting glipper. Jeg er så veldig glad for at jeg har skrevet ned ting som ungene sa og gjorde, for jeg klarer ikke i en travel hverdag å "arkivere" alt jeg gjerne ville ha husket på.

Det kan nok fort være noe av årsaken, ja. Og for min del har jeg ikke overskudd til å lese "dype" bøker som krever noe av meg, de må være fengende og noenlunde lettlest. Likevel, jeg har lest og sett mange av bøkene som har vært ramset opp i de andre trådene tidligere, men jeg husker fortsatt mest følelsen jeg satt igjen med, ikke innholdet.

Ansikter har jeg aldri husket, og det har jeg etterhvert skjønt at er et medfødt handicap. Samtidig så har det sikkert en anelse sammenheng med observasjonsevne, det også. Jeg kan dog huske at vedkommende jeg skal i nytt møte med hadde på seg rosa bluse og hadde dinglende øredobber sist jeg møtte henne, feks, uten å klare å erindre noe som helst om hvordan fjeset ser ut.