Vis enkelt innlegg
Gammel 30-04-18, 23:24   #1
Tallulah
Glamorøs
 
Tallulah sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 59.310
Blogginnlegg: 628
Tallulah har et rykte de fleste bare kan drømme omTallulah har et rykte de fleste bare kan drømme omTallulah har et rykte de fleste bare kan drømme omTallulah har et rykte de fleste bare kan drømme omTallulah har et rykte de fleste bare kan drømme omTallulah har et rykte de fleste bare kan drømme omTallulah har et rykte de fleste bare kan drømme omTallulah har et rykte de fleste bare kan drømme omTallulah har et rykte de fleste bare kan drømme omTallulah har et rykte de fleste bare kan drømme omTallulah har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Diskusjonstråd for nye og gamle lesere: Kafka på stranden

Dette er den første Murakamiboken jeg har lest, og jeg fikk lyst til å lese den etter å ha sett teaterstykket basert på boka på Det Norske, Kafka på Stranda. Selve teaterstykket fikk ganske dårlig kritikk, og hvertfall en av kritikerne mente at stykket ville være helt uforståelig uten å ha lest boka. Det er jeg ikke enig i.

Det var deler av teaterstykket jeg helt klart ikke likte (scenografi blant annet), men det var også store deler jeg likte.

Boka er jo tykk, men jeg syns den var veldig lettlest. Setningene fløt godt, og selv om det til tider er absurd, var det ikke vanskelig å forstå. Underveis følte jeg litt at det var en bok jeg ønsket å like, mer enn jeg faktisk likte på ordentlig, men jeg gråt faktisk en liten skvett på slutten.

Jeg likte siste 1/4 av boka best. Jeg er usikker på om det er fordi de første 3/4 er det stykket var basert på, eller om jeg likte best når det begynte å ta av litt.

I starten slet jeg med å "knytte" meg til karakterene, men likte egentlig Oshima, Nakata og Hoshino best. Kanskje fordi det var de karakterene jeg syns var best i teaterstykket også? Også var det digg å få bekreftet at Nakata var gutten i skogen under andre verdenskrig, det kom ikke særlig godt frem i teaterstykket.

Jeg tror ikke jeg skal gi meg ut på noen tolkning av alt det rare som skjer underveis, hva som er ekte eller ikke, men i siste kapittel satt jeg igjen med at siden Kafka har blitt forlatt av både mor (fysisk) og av far (psykisk), så må han finne seg selv, og det er det hele denne reisen går ut på. Om alt i den er ekte, eller foregår inne i ham for å gi seg selv en slags oppgave er ikke så farlig for meg. Det var egentlig ikke før i siste kapittel jeg følte at jeg "fant" ham som karakter i boka.

Så jeg har ikke helt konkludert, men jeg tror jeg liker bedre å være ferdig med boka enn jeg likte å lese den, og jeg syns den er forunderlig lettglemt. Jeg sliter allerede med å huske detaljer. Men alt i alt likte jeg slutten best.

__________________

Tallulah er ikke aktiv   Svar med sitat