[Divine]

Januar:

Lars Mytting: Svøm med dem som drukner. Jeg likte starten. Beskrivelsene av livet med bestefaren på gården var veldig bra og føltes som noe nytt, men så snart hovedpersonen dro til Shetland, ble det veldig klisjeaktig og mye møl, rett og slett. Satt igjen som ganske skuffet, egentlig.

Februar:

Anne Holt: Blind gudinne. Haha. Denne var det morsomt å lese. Ikke pga. kvaliteten, for den var virkelig ikke noe å skryte av. Men som et tidsbilde av Oslo på tidlig nittitall var det råfestlig.

Mars:

Margaret Atwood: The Handmaid's Tale. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke har lest denne før. Jeg vet ikke om jeg synes den er fantastisk fordi jeg elsker tv-serien, eller om jeg ville ha likt den like mye om jeg ikke hadde sett serien. Skremmende aktuell, og historien kryper under huden på deg. En av de beste bøkene jeg har lest.

April:

Agatha Cristie: The Murder at the Vicarage. Siden det er minst 25 år siden jeg leste noe av henne sist, tenkte jeg at dette kunne være god påskekrim. Men det var ganske kjedelig, egentlig. Altfor mange personer å holde styr på, og det tok halve boka før det ble i nærheten av litt spennende. Slutten var ganske meh, så jeg ble ikke akkurat fristet til å lese så mye mer av henne, selv om mannen mener at hennes senere bøker er mye bedre. Men vokabularet var ganske festlig, i det minste.

Mai:

Yuval Noah Harari: Homo Sapiens. Alt jeg aldri har tenkt på! Ufattelig fascinerende og tankevekkende. Jeg må innrømme at jeg ser verden med andre øyne etter å ha lest denne. Om noe er en "must read", så er det denne.

Italia forteller: Novellesamling fra Bokklubben som har stått i bokhylla i nesten 25 år. Har du den også stående – vel, ikke les den. Jeg brukte nærmere et år på å komne meg gjennom. Klarte bare fem noveller av gangen. Om det var et dårlig utvalg, om det var dårlig oversatt, om det rett og slett ikke finnes gode italienske noveller eller om det er jeg som rett og slett ikke skjønner meg på litteratur, vites ikke, men dette var (med få unntak) traurige greier.