[Polyanna]

Jeg syns det er rart å ikke anerkjenne "sinnarynke" som litt mer plagsomt enn andre rynker. Ikke at det betyr at det er noe som "bør" tas, men jeg syns det er forskjell på en rynke som endrer hvordan du oppfattes i møte med andre, og rynker som bare viser at du eldes, og syns det må være lov å irritere seg litt ekstra over den.

Jeg plages ikke av rynkene i panna (tenkerynker!) og rundt øynene (smilerynker!), men ergrer meg i blant over at "henget" og de dype furene jeg har ved munnen gjør at jeg når jeg ikke prater eller "bruker" fjeset, så ser jeg sur/trist ut. Men: Jeg innbiller meg at så snart jeg bruker mimikken min, ler smiler, er sarkastisk, himler med øynene, snurper munnen når jeg tenker og alle de andre bevegelsene, så blir det preget "borte". Desto viktigere å bevare mimikk, for mitt vedkommende! Særlig siden jeg oftere skravler enn er stille.