[Polyanna]

Jeg syns det er vanskelig å diskutere sånne systematiske forskjeller som jo er interessante, urovekkende og bør påvirke hvordan vi gjør ting, samtidig som vi tenker på individene. Diskusjonen har jo vært vinklet omtrent som om rubb og rake av gutter mistrives på skolen og går ut som tapere, men et stort antall gjør det tross alt bedre enn snittet, åpenbart, mange gutter gjøre det bedre enn mange jenter, selv om jentene i snitt gjør det bedre.

Det burde gå an å ta tak i de utfordringene man ser rundt blant annet at umodne 5,5-åringer med lopper i rompa skal tvinges inn i et klasserom og SITTE I RO PÅ EN PULT 45 minutter i slengen, fordi det skal man bare, uten at det er en kjønnssak. Kanskje det er flere gutter som lider under det, men jommen ikke bare!!

Og så er det noe med språk som jeg syns ikke blir adressert godt nok. Hvis det er sånn at mange (gutter mest, kanskje men også en del jenter, mange tospråklige barn, mange med andre problemstillinger) henger litt bakpå på språklig forståelse, så påvirker jo det ALT! Jeg har sett en del tospråklige barn som i og for seg snakker begge språkene sine godt, men bare litt dårligere enn det man forventer av en 6-åring. De oppfatter akkurat litt dårligere det som blir sagt, de blir litt mer stresset, litt mer forvirret, og man kan se at stresset manifesterer seg i at hjernen blir en slags knute der ingenting går inn. Bør man løfte frem med bevissthet og kunnskap om å løfte barn språklig til et nivå som gjør at de fungerer i skolen, kanskje til og med før det mattejaget som begynner ganske tidlig? Jeg tenker at det er ikke noen bråhast når du begynner å "bygge matematikkhuset", men om du mangler sentrale begreper for å forstå skoledagen din og forholde deg godt til andre, da er du ganske screwed, i alle fag, også matte.