[Harriet Vane]

Jeg tror at i en del tilfeller kan det være forholdsbevarende å lufte ting med veldig nære venner når det gjelder partner, om man skal snakke med partner og hva man evt. bør vektlegge i en slik samtale. Noen av oss er slik bygget at vi tenker best på utsiden av hodet og trenger å snakke med noen for å lufte problemstillinger. Samtidig er jeg ekstremt privat, så det er en mengde ting jeg ikke snakker med noen om før jeg er nesten ferdig tenkt selv. Jeg er heller ikke noen tilhenger av å fortelle alt mulig, man bør ta en runde med hva som evt kan skje, hvordan ting kan oppfattes osv. Er det konfliktdempende eller konflikteskalerende å fortelle at man har hatt følelser for en annen, men valgte å ikke gjøre noe med følelsene og bli, slik et eksempel i annen tråd? Noen ting skal man holde for seg selv, for vedkommende hadde tydeligvis ikke reflektert over hva som kunne skje når hun fortalte dette (som hun trodde var romantisk og forholdsstyrkende). Hadde hun luftet det med en venninne, kunne venninnen kanskje vurdert dette litt frem og tilbake med henne.

Det kommer an på en mengde ting, hvordan man er som person, hvor nære og fortrolige venner har man, hvorfor vil man si ting?

Jeg er en sånn person som folk forteller ALT til. Jeg prøver å forvalte informasjonen på en god måte og det meste tenker jeg ikke engang på etter at folk har fortalt det til meg og bedt om råd eller luftet sine tanker og lettet hjertet. Jeg har mange nære venner og jeg mener at en fundamental del av vennskap er tillit og lojalitet. Jeg fremstår som ganske åpen selv, men jeg er faktisk veldig privat, særlig på vegne av mannen min og vårt parforhold. Sexliv og vårt private "rom" er helt utilgjengelig for andre. Men det finnes grensetilfeller. Feks hadde jeg noen år der jeg var i en opprivende og vond konflikt med svigers. Noe av dette involverte selvsagt min mann og måten han forholdt seg til konflikten på, noe handlet om hvordan han som voksen forholdt seg til sine foreldre og om oss som par. Det var faktisk ganske nære på at svigers fikk oss skilt, og hadde jeg ikke hatt nære venner som jeg kunne lufte dette med jevnlig, hadde vi helt sikkert vært skilt i dag. På grunn av de rådene jeg fikk og at jeg hadde noen andre å snakke med har jeg nå et helt greit og avklart forhold til svigers og de har fått respekt for oss om par og enkeltindivider. Min mann og jeg har det helt supert. Så man skal ikke kimse av å dele vanskelig og nære ting.