[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Dette er så klart også en av de situasjonene man må diskutere rotårsaker. Om ikke nå, så når? Om man ikke snakker om HVORFOR det er terrorisme, så driver man bare med symptombehandling.

Å redusere effektene av Israels okkupasjon og statlige terrorisme til "sinna machomenn" er for lettvint. Hvorfor bryr ikke barna i Gaza seg om de lever eller dør? Det er spørsmålet.

Man KAN ha to, til og med flere, tanker i hodet på en gang. Man KAN fordømme Hamas' handlinger, og man KAN ha all verdens sympati med alle de uskyldige som nå lider og dør. Og man KAN også tenke "hvordan kom vi hit, og hvordan kan vi snu". Det er ikke apologetisme, det er ikke å forskjønne Hamas' taktikk eller strategi, det er ikke antisemittisme, det er å tenke hele tanken gjennom og forsøke å lære av hva som åpenbart har gått til helvete.

Word.