[Odelia]

Jeg har lest saken, og kjente at den var vel heftig kost. Når det er sagt reagerte jeg også på hvilke midler man har benyttet seg av for å nå målet. At de har flyttet saken over landegrensene for å omgås lovverket reagerte jeg i hovedsak ikke så mye på selv om det er juridisk betenkelig, fordi det er såpass mange nasjonaliteter involvert at det hadde blitt vanskelig å infiltrere miljøet hvis ikke. Den delen av dette jeg imidlertid har problemer med å svelge derimot, er at det har gjort det mulig for etterforskerne å selv ta del i overgrepene ved å bl.a. dele materiale som bilder selv. All den tid det er snakk om barn her ser jeg det ikke som formildende at foreldrene/barna hadde blitt spurt først, i tillegg tenker jeg at det kunne ha kompromittert dekkoperasjonen. På den andre siden ser jeg ikke hvordan de kunne ha avdekket såpass mye av miljøet uten å ha gjort dette, og hvis man tenker at skaden ved bildedeling allerede er skjedd blir det jo et spørsmål om hvor mye mer skade man forårsaker for barnet ved å dele igjen (jeg mener at en hver deling helt klart er skadelig, ikke misforstå meg, og at dette ikke er mer tillatt fordi man gjør det i yrkesøyemed, men at disse bør ha grunnlag nok for å ta en fornuftig vurdering her (ikke at man nødvendigvis kan stole på dette, men det blir en annen diskusjon)).

Når det er sagt tenker jeg at operasjonen må kunne sies å ha vært vellykket når det later til at man står igjen med færre frie overgripere enn det var før dette startet, og forhåpentligvis ha lagt grunnlag for en paranoia som kan forhindre vipperne fra å være pedofile til å bli overgripere når de ser hva som er mulig (at politiet ikke nødvendigvis følger de skrevne reglene heller). Hver eneste overgriper satt bak lås og slå eller i forvaring er en stor seier. Så er det bare å håpe på at ikke mediaomtalen har trigget nysgjerrigheten hos potensielle overgripere til å ta steget ut og selv undersøke det mørke nettet.

(Og så må jeg til slutt bare få si hvor utrolig takknemlig jeg er for at noen mennesker tar på seg jobben med å redde disse barna, og avdekke overgriperne. Jeg har vært preget av artikkelen siden jeg leste den tidligere i dag, og kjenner at jeg må ta en pause fra media til magen får roet seg. Ada Sofie, stifteren av Stine Sofie-stiftelsen, har jo gjentatte ganger manet om at man må våge å lese om slike saker for å tro nok til å åpne øynene og se at slikt finnes om man skal kunne avdekke det, men akkurat denne artikkelen kjente jeg at jeg ikke hadde trengt å lese. Stakkars, stakkars barn og familier til alle berørte.)