[Mams]

Det er en overgang å gå fra 1 til 2 barn, det vil jo være naturlig med tanke på at det er dobbelt så mange.

Babyperioden synes jeg var den enkleste perioden, da hadde man permisjon og "aall verden" av tid. (klart alt er relativt)
Jeg synes nok det ble mere "slitsomt" når nr 2 plutselig ikke lengre lå på gulvet og pludret, noe som kom litt vel tidlig her synes jeg.
(nr 2 var over alt i huset fra han var 6-7 mnd)
Da fikk man plutselig erfare at man gjerne skulle hatt dobbelt så lange armer, eller til tider ha splittet person (ikke personlighet)
Men alt går, så ille er det ikke.
Det kan bli et helvete om man går inn for det, og det kan bli ganske så greit om man går inn for det også.
Det er ikke til å komme bort fra at det kan være slitsomt, men et er ikke bare det.