[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg må innrømme at jeg blir litt når jeg leser at alle er rørende enig med hypokonderlegen i den andre tråden om at vi bruker for mye tid på våre små problemer, mens mange av de samme personene ikke ser at det litt for ofte er det det handler om når det kommer til sykmeldinger også. Når vi kjenner for mye på vondtene og tankene våre, går det sånn. For ikke så snakke om hvor god tid man får til å kjenne på vondter og tanker når man faktisk har tid til å gjøre det hele dagen.

Det blir to forskjellige debatter for meg. Selvsagt er det en fordel om egentlig friske mennesker lærer å leve med de vondtene de har, og slutter å kjenne etter hele tiden. Men når man har et reelt helseproblem, så kommer jo også diskusjonen om hvordan de skal håndteres, både på person- og samfunnsnivå til gjelde. Wilhelmsen har jo selv vært lam i bena en periode. Jeg tror ikke han våknet og tenkte "pyttsann, det må jeg bare ikke kjenne etter på", og slepte seg etter tenna ut på badet og kom seg på jobb.