[Bluen]

1. Karl Ove Knausgård: Min kamp, tredje bok (holder stilen. Mye gjenkjennelig barndom her. 5.)
2. Dag Solstad: 17. roman (begynner veldig morsomt, men ender litt brått og lettvint. 4.)
3. Ingvar Ambjørnsen: Stalins øyne (klassisk "sliten" krim, grei tidtrøyte. 4.)
4. Line Blikstad: New Frontier Hotel (fin og rørende familieskildring med godt 50-tallsbilde. 5. Blikstad og jeg er visst firmenninger, og jeg liker det når hun skriver fra Trysil.)
5. Kristopher Schau: På vegne av venner (en god idé, og lesverdig essay, men renner litt ut i sanda. 4.
6. Torkil Damhaug: Flykt, måne (spennende og nesten i overkant gåtefull thriller. 4.)
7. Jan-Sverre Syvertsen: Prikkedøden (denne krimmen var verken særlig spennende eller troverdig. 3.)
8. Fredrik Skagen: Fritt fall (OK, men ikke så mye mer. 4.)
9. Roy Jacobsen: Den høyre armen (mørke små fortellinger, nesten litt deprimerende. 4.)
10. Vigdis Hjorth: Takk, ganske bra (kjedelige, uttværede beretninger om utroskap. 3.)
11. Stein Riverton: Jernvognen (krimklassiker som i dag kanskje er mest artig som antikvitet. 4.)
12. Karl Ove Knausgård: Min kamp, fjerde bok (jeg koser meg stadig, men her synes jeg det ble litt mange gjentakelser. 4.)
13. Levi Henriksen: De siste meterne hjem (korte tekster om farsrollen, småmorsomt og litt lettvint. 4.)
14. Åsa Linderborg: Meg eier ingen (litt langtekkelig, men tidvis rørende skildring av oppvekst med en alkoholisert far. 4.)
15. Jo Nesbø: Panserhjerte (intrigen kan man mene mangt om, men kunsten å fengsle leseren er viktigere. 5.)
16. Jan Mehlum: Din eneste venn (velskrevet og underholdende, men i overkant intrikat krim. 4.)
17. Ragnar Hovland: Ei vinterreise (småfin og underfundig dobbel reisebeskrivelse, kanskje en smule kjedelig. 4.)
18. Richard Yates: Revolutionary Road (velskrevet drama som tok seg opp etter noen innledende sjangerbestemmelsesproblemer. 4+.)
19. Laila Stien: Gjennom glass (lavmælte og fine noveller, taper seg litt mot slutten. 4.)
20. Åsa Larsson: Solstorm (nok en intetsigende og lite troverdig krim fra sektmiljø. 3.)
21. Nick Hornby: Fritt Fall (veldig typisk Hornby-historie, underholdende og ganske fin. 4.)
22. Katarina Mazetti: Gutten i graven ved siden av (for én gangs skyld må denne gretne anmelderen gripe til ord som "veldig søt og morsom". 5.)
23. Edv. Bull: Oslos historie (morsomt med 30-tallsoslohistorie for skoleungdom. 4.)
24. Camilla Läckberg: Predikanten (drivende og helt grei krim, igjen med litt religiøst tilsnitt. 4.)
25. Camilla Läckberg: Stenhuggaren (spennende nok, men ondskapen ble litt lite troverdig. 4.)
26. Camilla Läckberg: Olycksfågeln (igjen en helt OK krim, ganske spennende. 4.)
27. Håkan Nesser: De ensamma (deilig Barbarotti-krim som kommer seg etter en litt omstendelig start. 5/4.)
28. Camilla Läckberg: Isprinsessan (fin åpning på familievinklet krimserie fra Fjällbacka. 4.)
29. Stig Sæterbakken: Vandrebok (totalt ubegripelige, men sikkert dyptpløyende stubber. 3.)
30. Karl Ove Knausgård: Min kamp, femte bok (fortsatt gjenkjennelig og fint og trist - og litt mye. 5/4.)
31. Camilla Läckberg: Tyskungen (grei krim, men litt forutsigbar og lik tidligere historier. 4.)
32. Johan Theorin: Blodläge (litt rotete og ikke så overbevisende grøssende som forgjengerne. 4.)
33. Trude Marstein: Ingenting å angre på (Marsteins intense avkledning er sår og innsiktsfull, men litt langtekkelig. 5/4.)
34. Camilla Läckberg: Sjöjungfrun (fortsatt god tidtrøyte, men troverdigheten er ikke på topp. 4.)
35. Hans Petter Blad: De nysgjerrige (meget lettlest og småmorsomt fra studentmiljø i Paris. 4.)
36. Camilla Läckberg: Fyrvokteren (Läckberg holder stilen - synes intrigen tar seg litt opp her. 4/5.)
37. Tom Egeland: Lucifers evangelium (spennende nok, men ellers en blanding av fascinerende og fjollete. 4.)
38. Sigurd Christiansen: To levende og en død (medrivende, ikke minst interessant som et vitnesbyrd fra en annen litterær tid. 4.)
39. Denise Rudberg: Matilde (chick-lit fra "norsk"-svensk rikmannsmiljø - temmelig poeng- og hjelpeløst. 3/2.)
40. Jan Mehlum: Det annet kinn (kanskje ikke helt troverdig, men klassisk, spennende og morsom krim. 5/4.)
41. Tom Egeland: Fedrenes løgner (drivende fortalt, men litt mye av en macho eventyrfortelling for min smak. 4/3.)
42. Henning Mankell: Den orolige mannen (en smule langtrukken, men velkjent og litt vemodig Wallander-bok. 4.)
43. Bjørg Vik: Snart er det høst (Velskrevne, helt greie noveller om hverdag, forhold og aldring. 4.)