[Divine]

Januar:
1. Haruki Murakami: Kafka på stranden. Du hændæls for ei bok! Jeg klarer ikke å slutte å tenke på den og tenke "jammen, jammen?".
2. Pondus. Nummer 9: Morsomt, som vanlig. Holdt på å le meg fillete av leger uten genser og stormen Roar.

Februar:
3. Lonely Planet Tokyo Encounter (reiseguide)
4. Per Petterson: Ut og stjæle hester. Stillferdig og underlig, men veldig gripende.
5. Jo Brand: Look Back in Hunger. Morsom autobiografi.
6. Terje Davidsen: Jordmor i nord. Typisk Allers-bok fra syttitallet om Kvinneskjebner I Norge™. Lest på én ettermiddag.

Mars:
7. Maurice Sendak: Where The Wild Things Are. Nydelig.

April:
8. Cormac McCarthy: The Road. Noe av det beste, og viktigste, jeg har lest noensinne.
9. Gregory David Roberts: Shantaram. Endelig ferdig! Jeg har brukt over to måneder på denne boka. Den kunne vært kuttet ned med 500 sider. Mange spennende sjebner, men skrivestilen er svulstig og rimelig kvalmende til tider.

Mai:
10. Terry Pratchett: The Colour of Magic. Hmm, jeg er ikke overbevist. Men siden alle prater så varmt om disse bøkene, får jeg vel lese en bok til sånn for å se.

Juni:
11. Terry Pratchett: The Light Fantastic. Ah, se DET var bedre. Fantastisk morsom bok. Jeg er glad jeg ga TP en sjanse til. Nå kommer jeg helt sikkert til å lese flere bøker av han.
12. Ingvild Felling Meyer / Inge Lindseth. Lev godt med type 2-diabetes – eller bli kvitt den. Informativt og saklig om lavkarbo fra 4M-folka.
13. Karl Ove Knausgård: Min kamp 1. Oh yes! Kaster meg over toern med én gang.

Juli:
14. Karl Ove Knausgård: Min kamp 2. Fortsatt veldig bra. Så bra at jeg går rett på treern.
15. Karl Ove Knausgård: Min kamp 3. Ikke like fengende som de to første, men veldig "close to home" når det gjelder hans forhold til faren.
16. Espen Olafsen / Per Arne Dahl: Hva skal vi med stjerner nå? Bok til ettertanke. Om å komme seg videre etter en katastrofe.

August:
17. Dennis Lehane: Shutter Island. Psykologisk thriller av ypperste klasse. Ikke noe minus å ha sett filmen på forhånd.
18. Karl Ove Knausgård: Min kamp 4. Jeg starter rett på femmern. Det sier vel litt.
19. Karl Ove Knausgård: Min kamp 5. Jeg begynner omsider å bli litt mettet, kjenner jeg.