[Toffskij]

Det er ikke lenge siden Michelin-guiden begynte å dekke USA (2005, og i begynnelsen (nesten) bare New York). Og selvfølgelig er det masse gode til fantastiske restauranter som ikke står der. Sjarmen med Michelin er at stjernene er så vanskelige å få og beholde at du er garantert en usedvanlig god restaurant om du går på en av dem.

Det var mange rare stråmenn ute og gikk her, synes jeg. Selv går jeg gladelig på alle slags restauranter, så lenge de har begeistrede folk på kjøkkenet. Jeg blir sur av uinspirert, middelmådig og direkte kynisk mat. Særlig hvis den er dyr også. (For eksempel Egon, som gladelig tar over 300 kr for de gørrkjedelige hovedrettene sine.) Og noen ganger vil jeg gå et sted hvor de lager mat som jeg ikke ville forestilt meg i min villeste fantasi, og noen ganger vil jeg bli behandlet som en dronning. Og når jeg kjøper ny komfyr, tenker jeg «Jeg ville heller gått på Maaemo.»