Vis enkelt innlegg
Gammel 22-03-22, 08:12   #92
Retz
Slim på hovednerven
 
Retz sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2007
Hvor: Rogaland
Innlegg: 4.755
Retz er kulere enn de flesteRetz er kulere enn de flesteRetz er kulere enn de flesteRetz er kulere enn de flesteRetz er kulere enn de flesteRetz er kulere enn de flesteRetz er kulere enn de flesteRetz er kulere enn de flesteRetz er kulere enn de flesteRetz er kulere enn de flesteRetz er kulere enn de fleste
Standard

Sv: Hvor galskap er det å få hund?

For meg som bor alene er det å ha en voksen hund ikke mye jobb. Den er greit oppdratt, oppfører seg bra og er en super tur- og treningskompis.

Å oppdra en valp derimot, er noe ganske annet. Noe avhenger av rase og individ, men det skal godt gjøres å stå igjen med en harmonisk og godt oppdratt hund etter et par år uten å ha lagt ned mye tid og energi. En hund som kan være alene hjemme, komme på innkalling, ikke hoppe opp i møblene, ikke stjele mat eller tigge, gå pent i bånd, passere andre hunder på en ok måte, ikke hoppe på folk som kommer på besøk, og i det hele tatt vise en rolig og avbalansert atferd.

De fleste hunder lærer kjapt ferdigheter som sitt, dekk, kom etc. i kontrollerte omgivelse. Det krever ikke mye jobbing. Å jobbe videre med de samme ferdighetene i mer utfordrende situasjoner tar mye mer tid. Og mange, mange repetisjoner. Det er heller ikke alltid like enkelt å fokusere på sin egen atferd og sinnsstemning, å ta seg i det når man helst vil brøle et høyt NEI!, i stedet for å trekke pusten dypt og prøve å finne den roen som skal til for at hunden skal oppfatte hva du ønsker. Min erfaring er at dette aspektet av å være hundeeier tar mye større plass enn det jeg i utgangspunktet ville trodd.

Er man alene om dette er det på mange måter enklere enn å ha hele familien involvert. Da må man i tillegg til å lære opp hunden også lære familiemedlemmene hvor de skal forholde seg til valpen generelt, og hvordan de bør opptre i spesielle situasjoner. Jeg har hatt begge hundene med på jobb fra de var valper, og det var – unnskyld uttrykket – en helvetes jobb å banke inn min enkle hunderegel til kollegene. Som rett og slett var å ignorere.

Med små barn i huset vil det være vanskelig å få til en konsekvent valpeoppdragelse. Unger under 4-5 år har ikke forutsetninger for å klare dette, og det vil kreve mye tålmodighet å lære dem selv små drypp av valpeoppdragelse. Å se på valpen som et selvstendig individ med egne behov, instinkter og følelser, er ikke noe vi kan forvente av barnet, og det blir lett veldig slitsomt å stadig passe på at denne komboen fungerer sånn noenlunde. Det å aldri la små barn og hund være uten kontinuerlig tilsyn er også krevende. Det ser jeg når jeg er på besøk hos mine barnebarn på tre og ett år. Det må alltid være en voksen tilstede når barn og hund er i samme rom.

Det kan være nyttig å stille seg noen spørsmål før man bestemmer seg for å gå til anskaffelse av valp. Hva kan jeg tilby hunden? Hva er det som gjør at jeg og min familie vil være et godt hundehjem? Har jeg den kunnskapen, tålmodigheten og ferdighetene som skal til? Hunden velger ikke oss, vi velger den, og jeg synes det er viktig å oppdra den mest mulig i tråd med dens behov, egenskaper og instinkter som hund. Trygge og tydelige eiere, klare grenser og nok mosjon. Apropos mosjon; jeg ser ikke på turer som jobb, jeg løper og går på tur uansett, men klart det går med en del tid. Tenker minimum en time per dag, også for små hunder.

Retz er ikke aktiv   Svar med sitat