[nolo]

1. Suzanne Collins: The Mockingjay. Jeg slukte denne og, men det ble for mye massakre for meg mot slutten. Men god, for all del. Jeg går og nynner på de fire tonene, og skal snart se film nr to

2. Geir Lippestad: Det kan vi stå for. Interessant å lese betraktningene hans rundt det å være forsvarer i 22.juli-saken.

3. Terry Pratchett: Diggers: The Second Book of the Nomes. Grei tidtrøyte, jeg likte den forrige mye bedre.

4. Colm Toibin: The Testament of Mary. Intens og kort roman der Maria, Jesu mor, husker tilbake til den fryktelige tiden rundt sønnens død, og er skeptisk til religionen som dannes rundt ham.

5. Veronica Roth: Divergent. Dystopi fra et fremtidig Chicago. Litt samme malen som for eksempel Hunger Games. God underholdning, men ikke så bra som HG

6. Veronica Roth: Insurgent. Bok to i trilogien, og den hadde en spennende nok tvist til at jeg er i gang med treeren.

7. Veronica Roth: Allegiant. Flere spennende vrier, og jeg likte siste boken godt, bedre enn avslutningen på HG.

8. John Williams: Stoner. Utvilsomt en god bok, og jeg likte den, men jeg klarte også å irritere meg nok over karakterene til at jeg var bevisst på det mens jeg leste. Jeg er usikker på om den er verdt hypen. (jfr Toffskij)

9. Jasper Fforde: Shades of Grey. Muligens det aller underligste litterære universet jeg har vært borti, og det sier litt, fantasy- og sci-fi-leser som jeg er. Hierarkisk samfunn bygget på fargesynet til innbyggerne. Rimelig dystopisk, og med en ganske treg handling. Allikevel slett ikke dum.

10. Heidi Linde: Nu, jävlar. Flere personers opplevelser og tilbakeblikk i løpet av ett døgn i Kongsvinger. Både humoristisk og sårt og lettlest.

11. Carlos Ruiz Zafon: Marina. Gotikk, mer enn en liten dose skrekk, litt romanse og mye mystikk. Ungomsroman som blir litt over the top for meg, men Ruiz Zafon er en mester når det gjelder skildring, og jeg ble til en viss grad revet med.

12. Fredrik Backman: En mann ved navn Ove. Etter mange anbefalinger ga jeg etter og leste denne. Og den var jo så fin!

13. Jonas Jonasson: Analfabeten som kunne regne. Småvittig og lettvint tidtrøyte.

14. Marie Hermanson: Mannen under trappen. Psykologisk thriller. Lett ubehagelig.

15. Terry Pratchett: Raising Steam. Både Lipwig (Mr. Slightly Damp), Vetinary og Vimes i samme fortelling er jo gode greier. Selvsagt bra bok, men ikke mange le høyt-episoder.

16. Katarina Bivald: Leserne i Broken Wheel anbefaler. Nødkjøp på flyplassen pga glemt Kindle. Helt grei, lettlest feelgood. Bøker, Midtvesten og kjærlighet.

17. Haruki Murakami: Colorless Tsukuru Tazaki and his Years of Pilgrimage. Vi lider og undrer og lever gjennom Tsukuru sine tanker og skildringer, og denne Murakamiromanen var veldig realistisk i forhold til de fleste andre bøkene hans. Jeg likte den veldig godt.

18. Jan Roar Leikvoll: Fiolinane. Grusom, inntrengende, grafisk og fæl med noen utrolig vakre passasjer innimellom. Alt i et helt fantastisk språk. Denne kommer til å sitte i lenge.

19. Jan Roar Leikvoll: Songfuglen. Etter revolusjonen lever kvinner og menn strengt adskilt. Jakoba er gutt, men lever blant kvinnene i skjul og i stor frykt for å bli avslørt. Igjen: Nydelig språk.

20. Jon Breakfield: Naked Europe: Searching for a Soul Mate in Paris, Amsterdam ... Det måtte noe lettvint til etter Leikvoll, og dette var en morsom og lettlest reiseskildring fra Europa.

21. Kate Atkinson:A God in Ruins. Ikke oppfølger, men partner til boken om Ursula, som forfatteren selv skriver. Sår, hjertevarm, lærerik.