[ming]

Skjønner Mys dilemma. Man kan ikke gå rett bak eller foran mamman til Ole i 18 minutter uten å småprate. Akkurat like lite som at jeg kan plugge inn hodetelefonene når hun jeg satt i fau med en gang for ørten år siden, setter seg ved siden av meg på bussen.
Det er grusomt, rett og slett, spesielt om det er på morgenen. Da trenger jeg hodet mitt for meg selv.

Jeg føler meg også svært ukomfortabel når jeg møter foreldre på trinnet, og så klarer jeg ikke å koble hvilken elev vedkommende er gjelder til ... Mine egne kontaktelever har jeg oversikt over, altså, men blander noen av de andre på trinnet.

Ellers nevner jeg i fleng:
- tvangsselskapsleker (og jeg er dramadame, men misliker det likevel intenst)
- telefoner (jeg ringer bare hvis det ikke kan forsvares å skrive en mail/sms. Fungerer i jobb likevel, altså.)
- familieselskaper på mannens side
- å være ny på jobb (likevel bytter jeg frivillig nå ...)