[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Nei, det er svært sjeldent. Ikkje fordi eg er så flink til alt mulig men når eg møter nokon som er flink til noko eg ikkje kan ser eg opp til den egenskapen uten å snakke ned meg sjølv. Eg er jo ikkje eit dårlig menneske fordi om det er folk som er flinkare enn meg til ting

Jeg tror ikke det generelt sett ligger til meg å føle meg underlegen. Der er jeg litt som Pippi, nærmest. Det er definitivt ting som andre er bedre på enn meg. Men jeg har mine ting som jeg er god på, og det kan ikke noen ta fra meg. Slik har jeg følt det siden barneskolen, minst. "Jada, så er alle andre mer populære eller penere eller flinkere til et eller annet, men jeg er god i matte!" for eksempel.

Jeg har flere mennesker rundt meg som er ekstremt gode innenfor enkelte felt hvor jeg selv ikke akkurat eksellerer. For eksempel er jeg innimellom på fest hos en vennepar hvor jeg hver eneste gang blir slått i bakken av hvor utrolig dyktige de er som verter. Hvordan de får gjestene til å trives og hvordan de får hver enkelt gjest til å føle seg spesiell. Jeg ser storøyd på hvordan de gjør det, og forsøker å se om det er noe her jeg kan lære. Men jeg føler meg ikke underlegen. Jeg kan jo fremdeles matte.

Og så tror jeg det har vært fint for meg å være tillitsvalgt i en fagforening i noen år. Da må man bare stå for det man mener og si det høyt! En eventuell frykt for autoriteter må legges igjen utenfor døra.