[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er også privilegert (jobb, lønn og store barn), men takler det allikevel skikkelig dårlig.

Jeg er ikke redd for virus, men er altfor sosial til å være skjermet på denne måten over så lang tid. Jeg tror dette er årsaken til at jeg gråter hver dag, over helt ubetydelige henvendelser som jeg ellers takler på strak arm.

Jeg har ingen konsentrasjonsevne til å lese meg til kunnskap (usedvanlig upraktisk gitt den jobben jeg har). Derimot klarer jeg å utføre oppgaver hvis de bare er konkrete nok, så jeg stiller høyere krav enn vanlig til omgivelsene om å høyne presisjonsnivået på bestillingene sine.

Jeg er også ordentlig sur og grinete, og ekstremt godtesyk.

Jeg har sittet inne i to uker nå og er spent på hvordan jeg takler de to neste. (Altså; jeg er ute og lufter meg, men jeg er ikke sosial.)

Jeg har det på mange måter som Tjorven. Jeg gråter ikke så mye, men er sur, grinete og godtesyk (for ikke å snakke om 'vinsyk') så det holder.

Er litt engstelig for arvingen. Hun har astma og generelt ikke den beste helsen, så jeg håper hun unngår å bi smittet.

Ser ikke frem til drøye to uker til i nesten isolasjon, men får prøve å holde humøret oppe.