[Pøblis]

Jeg blir provosert av sutring over bagateller - slik som at man får bot i et automatisert parkeringsanlegg når man har stått der for lenge - eller når man klager over at fraværsreglene gjør det umulig å skulke uten at det får konsekvenser.


Ellers tror jeg at folk gjør så godt de kan - selv om det virker som om ulike folk har utrolig ulik terskel for å klage. Det er fælt å ha det vanskelig uansett om man kan ha noe skyld i det selv eller ikke - kanskje ekstra vanskelig hvis man må håndtere skyldfølelse i tillegg til andre kriser.

Jeg kan bli litt satt at av folk som oppriktig tror at det ikke har noen valg i livet, men at skjebnen bestemmer alt - slik som en perifer venninne som mente seg selv helt viljeløs da hun ble betatt av en gift mann, og mente at i krig og kjærlighet var alt tillat, så da valgte hun å først flørte med denne mannen, så innlede en affære med ham,, så være i en situasjon i laaang tid hvor hun var nr. 2 og tok imot den kjærligheten han kunne avse for så å sitte ulykkelig igjen da kona oppdaget alt og han ga venninnen på båten for å redde ekteskapet - mens hun håpet på at forsøket på å reparere ekteskapet skulle gå i dass slik at hun kunne få denne mannen for seg selv.
Hun handlet som hun gjorde fordi hun tror eller trodde på en skjebnebestemt stor kjærlighet og derfor ikke syntes det var et handlingsalternativ å IKKE flørte med og innlede et forhold til denne gifte mannen, for tenk om han var den rette? Eller - hun mente altså at hun ikke hadde noe valg og at alt hun gjorde i forholdet til denne mannen, var skjebnebestemt og utenfor hennes vilje å gjøre noe annet med enn det hun gjorde.

Jeg tenker at vi alle gjør valg utfra hva vi tror er rett - men det er veldig ulikt hvor bevisste vi er på at vi GJØR valg. Noen ganger skjønner man jo ikke at man har gjort skjebnetunge valg før lenge etterpå.

Når det gjelder helse, så synes jeg det er dypt problematisk med den ansvarliggjøringen og stigmatiseringen man utsettes for og jeg er IKKE gøad for debatten som dukker opp med jevne mellomrom om noen skal ta ansvar og betale for egne, dårlige helsevalg. Skal hun som røyker betale for behandlingen av sin hjertesykdom? VET vi at hun ikke ville blitt syk hvis hun ikke hadde røkt? Skal råsyklisten som blir skadet betale for sin egen akuttbehanding? Han som skader seg i fylla? Hva med hun som ikke så seg for og ble påkjørt? Eller hun som tok på seg for glatte sko og gled på holka? Alle burde jo visst bedre, egentlig.