[Carrera]

Jeg vurderte det seriøst for noen år siden, men så var det tankene på at man ikke har noen garanti for at det ble bra, det koster, man må vel bytte ut etter noen år etc, som lå og kvernet. Det var ting jeg kunne ha levd med.

Det som til sist stoppet meg helt, det var signaleffeten mot ungene, og da spesielt jenta. Jeg kunne jo ikke juge til henne om jeg gjorde noe, for det ville jo vises og være åpenbart. Nå var hun såpass stor da at jeg tror hun ville forstått meg, men hun og kommer en dag dit at ting henger og slenger litt, og at kroppen ikke er like spenstig som det den en gang var,og da vil jeg ikke at hun skal ta letteste vei uten å tenke seg om. Heller være stolt av den kroppen hun har, på det stedet hun er i livet.