[Milfrid]

Dagen i dag er en nydelig dag, solen skinner fra skyfri himmel, jeg har hatt fri, vært i byen, spist deilig lunsj, shoppet min aller første bh i str 75 c og på alle måter hatt en helt storveis dag .

Så står jeg i kassen i nærbutikken, og foran meg står det en dame. Hun snur seg mot meg i det hun legger varer på båndet, og jeg må tydeligvis ha smilt til henne, for hun glefser "du trenger ikke å smile til meg!" . Unnskyld meg? stotrer jeg fram, tror jeg har hørt feil, men hun gjentar meldingen "du trenger ikke å smile til meg!!"

Jeg ble fullstendig målløs. Skulle vel sagt noe i retning av "du burde heller la mitt smile lyse opp dagen din i stedet for å forsøke å ødelegge min", men på den andre siden så hadde vel dama en så dårlig dag at det neppe hadde spilt noen rolle fra eller til hva jeg hadde sagt.

Møkkadame! La sitt elendige humør gå ut over tilfeldige uskyldige mennesker . Alle har vi vel hatt dårlige dager, men det er et stykke fra å irritere seg over andre mennesker som er blide og fornøyde, til å faktisk åpne munnen og si noe om det...