Vis enkelt innlegg
Gammel 11-11-08, 14:15   #29
Skvetten
Passiv
 
Innlegg: n/a
Standard

Sv: De sinte guttene og jentene

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg etterlyser et mer helhetlig behandlingstilbud for disse som rammes, og det må selvsagt inn så tidlig som mulig.

Jeg tenker særlig på kosthold. Et kosthold uten melk og gluten kan gi totale forandringer for personer med atferdsvansker. Mengde sukker (karbohydrater) og tilsetningsstoffer er også viktig å tenke på.

Barn og unge idag (ja, voksne også) - hva spiser de egentlig i løpet av en dag? Hva med blodsukkeret - er det egentlig i balanse? Er vi klar over hva kosten gjør med oss, også mentalt?

Det er gjort en del forskning på dette hvor man mener å se noen sammenhenger mellom hva man inntar av ulike matvarer og aderdsforstyrrelser. De fleste rapportene jeg har lest omhandler ADHD og ADD. Her ser det ut til at det er en sammenheng med sukkerinntak og inntak av fiskeoljer uten at det dermed er sagt at dette løser alt.
Har i mitt arbeid med denne gruppen barn og unge en gang forsøkt et kostholdsbasert opplegg som vi kjørte ved siden av adferdsprogrammet for en ung gutt (med foreldrenes velsignelse). Etter et lite halvår var ting langt bedre enn de noen gang hadde vært, så for denne unge mannen lot det til å ha stor effekt. Nå skal det tillegges at vedkommende også var medisinert og at vi arbeidet på mange plan.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Ellers må jeg si at jeg reagerer litt på dette med "behandlingstilbud". Behandle - for hva? For meg er behandling noe man gir der det foreligger sykdom, skade eller noe som kan "helberedes". Dessuten ligger det en slags forventning i det om at det er barnet eller ungdommen som skal forandres. Sette i gang et behandlingsopplegg, og vips så ble han eller hun "normal og veltilpasset" igjen.

Jeg tror ikke at det fungerer sånn. For de fleste barn med atferdsproblemer er det ikke noen sykdom som ligger til grunn. Det er kombinasjonen av faktorer, både genetiske og miljøet rundt. Den genetiske delen kan ikke behandles, og handler det om miljøet (foreldre, nabolag, familie, venner, skole) så nytter det jo ikke å behandle bare barnet.
I stedet for å prøve å lage behandling og helberede barn med atferdsproblemer burde man omstrukturere i skolen slik at det var rom også for disse barna.

Det er derfor systemene i skole, barnehage og hjelpeinstanser som burde "behandles". Det burde skje en holdningsendring som går fra å se på barnet som et problem til å se på svakhetene ved skolen. Hvis barn og skole ikke er kompatible er det i dag barnets skyld. Det burde heller ses som at skolen ikke er god nok.

Det er rundt 5% av dagens unge som har et adferdsproblem, det vil si at det er 95% som kan stå i fare for å utvikle et. De som ikke har en grunndiagnose i form av ulike adferdsforstyrrelser men som har problemer med aggresjon skal vel ha en form for behandling? Det at vi plasserer unge mennesker med voldsproblemer i sinnemestringsgrupper er da behandling, riktignok i en annen form enn ved en institusjon eller ved spesialpedgogisk hjelp, men dog en form for behandling. Man gir til og med behandling i de tilfellene hvor man ikke kan behandle, der hvor det foreligger organiske skader i hjernen (FAS er et eksempel). Bakgrunnen for å gi denne behandlingen er at de det gjelder skal kunne fungere rimelig godt i samfunnet.

Man kan si at en som utvikler adferdsforstyrrelser på grunn av kaotiske familieforhold ikke er syk fordi det ikke vises utenpå, det som imidlertid ofte viser seg er at de utvikle ulike former for psykisk sykdom. Da bør man vel behandle? Eller er det riktig å la de både gå uten diagnose og behandling fordi de ikke har en utløsende fysisk faktor?

Jeg er veldig enig i det du sier om at skole og barnehage kanskje er de som trenger mest behandling. Her snakker vi mer om holdningsskapende arbeid og kompetanseheving for personalet.

  Svar med sitat