[meisje]

Jeg selv har hatt barn I 3 ulike barnehager, først privat I 5 år , deretter kommunal I 8 måneder for så å bytte til privat for 2,5 år.

Vi har opplevd at bemanningsituasjonen er bedre I de private og sammensetningen av barnegruppen var svært ulik I de 3 barnehagene.

Vi flyttet og byttet derfor til kommunal barnehage. Det var ikke et godt valg og vi byttet derfor igjen etter mindre enn 1 år etter mye tvil og mange våkenetter.

I den kommunale barnehagen måtte de bruke vikarbyrå og fikk aldri tilby lengre kontrakter enn 2 uker ( maks lengde på sykemeldinger), dvs nye ufaglærte og umotiverte 19 åringer hver 2. uke. De som hadde potensiale finner seg raskt jobb andre steder med mer forutsigbare ansettelseforhold. Krevende barnegruppe med bare 10% etnisk norske barn, med store språkutfordringer og mange barn med spesielle behov. Stor gjennomtrekk hos de ansatte pga utfordrende barnegruppe, for lav bemanning (vikarbyrå kan ikke skaffe vikar på timen). På mitt barns gruppe var det aldri noen ansatte som fikk overskudd til å jobbe med godt miljø og barnet mitt mistrivdes veldig på grunn av urolige barn og skiftende forhold.

Vi fikk sjangsen til å bytte over til en privat barnehage I vårt nabolag og det var som å komme tilbake til himmelen. Her var det en foreldredrevet barnehage med høyere bemanning enn minimumsnormen I loven, og fokus på positivt miljø og pedagogiske aktiviteter. Vikar bruk var det mye mindre av da de ansatte ikke hadde så mange utfordringer. Barnegruppen var også en helt annen, 85% kom fra svært ressurssterke foreldre. Alle kommer på arrangementer og dugnader. De private barnehagene er raskere til å søke om støtte til tiltak for de barna som trenger det

Jeg er ikke overrasket over at barna senere gjør det bedre på skolen, men mulig mitt utvalg ( n=1) av kommunale barnehager er lite representativ for alle kommunale barnehager.