[Lenam]

Essensen av det jeg tenker er kanskje at vi i vår del av verden er veldig lukkede. Vi er ikke flinke til å dele eller ta del av andre menneskers liv annet en på overflaten. Dermed lager vi oss våre egne sannheter.


Jeg vet ikke, jeg bare kjenner på den genuine interessen barn har når de spørr og lurer og hvordan det blir en selvfølgelighet når de får et svar.
Som da en 4 åring spurte en kollega av meg om hun var mann eller dame. Hun hadde sett at min kollega hadde en kvinnelig kjæreste og var derfor litt usikker på om Mari virkelig var en dame. Når min kollega forklarte at hun var en dame og at hun var kjæreste med en dame. "Men så bra, da kan man jo bli forelsket i hvem man vil da" sier 4 åringen.

Kanskje er det ikke det å undre seg som er det viktigste, kanskje må man heller lære seg til å lytte til den andre. Lytte med flere perspektiv.