[rine]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Og det i seg selv synes jeg viser at mange lærere har en utfordring med å forstå hva det egentlig er de driver med.

Ja, og jeg tror at det er det som gjør meg...ja...en blanding av skuffet og irritert, tror jeg?
Så flott at noen tar tatt tak i en av de tingene som har ødelagt aller mest for yrkesgruppen vår (og statusen til yrkesgruppen) nemlig det at "hvemsomhelst" i praksis gjøre vår jobb, underforstått at utdanningen vår egentlig ikke er så viktig!
Jeg kan for så vidt skjønne at en lærer som har undervist i 10 år med 30 studiepoeng i et fag sikkert kan være flinkere i faget (eller som lærer i faget) enn en helt nyutdannet med 60 studiepoeng, og dermed kjenne på at det er litt urettfeigt (noe det kanskje også er?) men hva med alle lærerne som ikke har noen utdanning i faget de underviser i? Jeg vil jo anta at disse nærmest er "tvunget" til å ta faget, og jeg for min del ville følt en enorm lettelse hvis jeg slapp å gjøre en jobb jeg ikke var kvalifisert til. Jeg hadde i utgangspunktet aldri drømt om å undervise i et fag jeg ikke har kompetanse i, og synes egentlig det er rart at såpass mange synes det er OK, ja til og med nærmest ler av det på foreldremøtene: "Jeg har ikke engelskutdanning, men det er visst jeg som skal ha engelsk i år..." Tror man virkelig at noen av foreldrene som hører på synes det er særlig morsomt? Ville man godtatt om en bussjåfør fniste av at han ikke hadde lappen i det du steg om bord, eller om kirurgen sa at han aldri hadde operert før i det du døste av i narkose? Jeg tror ikke det...