[Blånn]

Jeg gjør nok ofte det. Tror det har sammenheng med at jeg falt veldig utenfor i klassemiljøet i barndommen. Akademikerforeldre som gikk i kirka, skoleflink og veldig ordentlig i en bitteliten klasse i et bittelite bygdemiljø. Jeg har alltid følt at alle andre er mye bedre og flinkere enn meg. Men for hvert jobbytte og for hver gang jeg har flyttet og fått nye venner har det blitt litt bedre (vi flyttet til utlandet da jeg begynte på ungdomsskolen = nytt miljø hvor jeg faktisk ble likt, videregående i Norge = enda et nytt miljø hvor jeg jeg ble inkludert og hadde det fint, studiemiljøet og jobbmiljøet).

Nå har jeg en jobb hvor sjefen så til de grader uttrykker at jeg er mer enn god nok. Vi står sammen i en del kjempetøffe tak og jeg føler at jeg mester jobben min og får brukt meg selv på en god måte. Sammen har vi fått til ganske mye de fire månedene jeg har jobbet der.