[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg er også der. Det er ingenting som hindrer meg i å trene, så jeg trener. Men så straks noen trener mer enn meg eller er i bedre form enn meg, så føler jeg meg underlegen. Jeg føler meg også underlegen absolutt alle som er slankere enn meg. Jeg føler at samme hva jeg har å stille opp med, så kan de mentalt slå i bordet og si "hah, men hvem av oss er den tynneste, liksom? Hæ, HÆ?!".

Men nettopp det - da sammenligner du det jo med din skala?!
Alle har jo forskjellig fysisk og mentalt utgangspunkt og forutsetninger, og det synes jo ikke på utsiden!
Hvis du ser på totalpakka - kanskje noen av de som er bedre trent/trener mer ikke har jobb, og dermed trener på dagtid så de har bedre tid enn . Eller de velger bort hva vet jeg, karbohydrater, vin og sang - og holder seg tynne på den måten. Eller de har helt andre genetiske forutsetninger.

Alt er valg og prioriteringer med en sterk krydring/innramming av faktorer man ikke har kontroll på, og man må jo bare ta med seg at andres valg og resultater baserer seg på en rekke forutsetninger man ikke har innsikt i...

Jeg ser på facebook om folk som reiser til fjerne strøk, klatrer på fjelltopper, har hytte på fjellet og båt i fjorden, spiser flotte dyre middager, fjonger seg med merkeklær (som de passer inn i), og har champagnelunsj med venninner osv.
Også tenker jeg over hvilke valg jeg måtte gjort for å komme dit. Om jeg _kunne_ kommet dit. Også må jeg enten innse at det er valg som ikke er tilgjengelige for meg (av ymse grunner), eller valg jeg ikke er villig til å ta. Så da ender jo med at gitt mine forutsetninger har jeg selv aktivt valgt at det blir sånn og ikke slik, og dermed null grunn til å føle seg mindreverdig. Ikke sant...?