[My]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men å ikke kunne si navnet sitt sånn at andre vet hvem du er? Altså normal, høflig presentasjon, som «Hei, jeg er Else Larsen og gikk i 9C.»
Om en ikke klarer det sliter en nok med såpass mye mer at en fest med «ukjente» kanskje er utelukket i utgangspunktet.

Det kommer vel an på hva som forventes av presentasjonen. Navn og hvilken klasse man gikk i er noe annet enn å måtte si at man er uføretrygdet videregående dropout, nyskilt og barnløs, og bor i kjellerleilighet hjemme hos foreldrene. Særlig hvis sidemannen er bankdirektør, lykkelig gift og bosatt på beste vestkant, en sønn på fancy universitet i utlandet og en datter i toppidretten. For å sette det på spissen.

Snakker man med en om gangen så er det kanskje lettere å vri samtalen dit man vil, og porsjonere ut informasjonen i litt mindre doser. Selv om man strengt tatt sier det samme, så føler man seg litt mindre på utstilling enn om man reiser seg opp i en forsamling. Og en del av de som er der vil kanskje også vite eller sense nok til å ikke spørre og grave for mye også.

Jeg for min del har ingen problemer med å stå foran en forsamling, verken for å presentere meg eller for å holde et foredrag. Men informasjon om "gøyale aktiviteter, konkurranser og festlig underholdning" hadde vært noe som kunne fått svaret til å tippe i retning "det passer dessverre ikke denne gangen" hos meg. Så jeg kan absolutt relatere meg til at det som er helt ok, og til og med lystbetont for de fleste, kan ødelegge kvelden for meg. Og jeg er ikke engang spesielt sart. Om man skal ta hensyn til det er det opp til arrangøren å velge, og hvis de tenker at "en person som er så kjedelig og ikke er villig til å by på seg selv har kanskje ikke noe på fest å gjøre i utgangspunktet" så er det greit nok, og for så vidt ganske riktig, siden det heller ikke er en slik fest jeg vil ønske å delta på. Men det er i det minste greit å være klar over at noen opplever det slik, sånn at man kan gjøre et bevisst valg.