[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

I 2017 erklærte Hamas (i Qatar) at de ville akseptere 1967-grensene og en to-statsløsning. Dog uten å anerkjenne Israel, men så anerkjenner jo heller ikke Israel Palestina.

https://www.aljazeera.com/news/2017/...h-1967-borders

Hvor mye er det utsagnet verd? Hva er utsagn fra samme tidspunkt fra andre siden verd nå? Sannsynligvis ingen ting.

(Resten av innlegget er ikke rettet til deg, men er til tråden generelt)

Jeg tror ingen av partene akkurat nå kommer så langt med alle mulige «men» eller historiske utgreiinger de aldri blir enige om. Frontene er steile og muligheten for å nå gjennom med historiske argumenter er kanskje tilnærmet null.

Jeg har opplevd veldig skremmende handlinger fra israelske militæret sammen med fordrevne palestinere som har mistet sitt. Samtidig ser jeg at også palestinere med håp om en framtid er livredd det Hamas har som mål og ser med skrekk på radikaliseringen som har skjedd.

Sammenligningen Gaza og fengsel er god, veldig god, men selv den beste blir påvirket av et langt liv bak murene, særlig om påvirkningen er av det negative slaget. Når påvirkningen og stemningen på utsiden av murene heller ikke er særlig positiv så er det noe med å sprenge murene. At det skal gå bra humanitært sett ser jeg ikke for meg, selv om det kan virke verdimessig og teoretisk rett.

De arabiske nabolandene har sviktet palestinerne grovt i likhet med resten av verdenssamfunnet. De har blitt en brikke i et spill som også vi som oljenasjon er med på å opprettholde og spillet blir nå ekstra utnyttet av stormakter.

Kan vi komme videre her uten et mer samlet verdenssamfunn? Skal vi rive murer og tenke at «det som skjer får skje»?

Hamas ble demokratisk valgt. Noen hevder at valget ikke var særlig demokratisk, men ut fra internasjonale kriterier var det så demokratisk som man kan få til. Kan demokratiske idealer alene hjelpe oss når folket demokratisk velger politikere som ikke vil demokrati? Hva skjer når folket selv velger en mer diktatorisk styreform? (Vi har jo partier her til lands også på ytterste fløy som neppe hadde opprettholdt et åpent demokrati lenge om de fikk flertall). Enkelte land i Øst-Europa er skremmende der.

Det finnes krefter både på israelsk og palestinsk side som har veldig mye bra å komme med, men demokratiet velger annet.

Ingen MEN bør lyde i fordømmelser av drap på forsvarsløse mennesker uansett om de skjer i Hamasangrep eller i israelske hevnaksjoner.