[Pøblis]

Jeg er begeistret. Og jeg likte at det er en skikkelig klisje-greie som er opptakten til historien og innledningen til boken. Jeg synes starten er utrolig bra - mannen-min-fant-seg-en-nyere-modell, og-jeg-gikk-fra-vettet-historie. Ikke at smart, intellektuell kunstner kommer opp i verdig(eller spennede) eksistensiell krise, liksom.

Jeg likte opptakten til historien om sommeren (nesten) uten menn i midtvesten, jeg likte at mannens lille, lekre franske flamme får navnet The Pause i boken.
Og forfatteren beskriver de gamle kvinnene på en hjerteskjærende fin måte, synes jeg. Jeg har jobbet med eldre i mange år og har blitt fortalt mange historier om det å eldes og jeg synes Siri Hustvedt formidler akkurat det på en fantastisk måte - nedtonet, men rørende og fengslende. Jeg digget de gamle damene i boken. Spesielt Abigail, som er en genial karakter og en dyktig kunstner, og jeg skulle ønske at jeg kjente henne på ordentlig. Men jeg synes synes forfatteren hadde fanget sjelen til alle de gamle damene i boken på en nydelig måte.

Det beste i boken synes jeg var beskrivelsen av hvordan flere av mennene i karakterenes liv, styrte stemningen og fokuset i hverdagen- både historiene om Mias far, men også i historien om naboen Lola og barna hennes.

...og så kommer jeg tilbake med litt mer senere - jeg MÅ jobbe litt...

Jeg leste forresten boken på engelsk.