[Bokormen]

Med fare for å fremstå som veldig kald og kynisk har jeg ikke som mål å ha et voldsomt nært forhold til voksne barn. Mannen min og jeg er ikke veldig knyttet til foreldrene våre heller.

Jeg kjenner mange som har like tett og nært forhold til foreldrene sine selv om de selv er voksne og har egne barn, og som trives med storfamilieliv hvor barna er felles prosjekt, og hvor mamma er like viktig som da en er sju. Men jeg er nok ikke en slik mamma, og blir neppe en slik bestemor heller. (At vi trives i hverandres selskap og har kontakt håper og tror jeg dog.)