[Pebbles]

Folk mener så mye om så mangt, og ofte er de ikke så tilbakeholdne med å si hva de mener heller.

Men det er en ting som jeg har begynt å irritere meg bittelitt over.

Det virker som om veldig mange tenker at å ønske seg to barn (helst en av hvert kjønn) er det normale.

Ønsker man seg ett eller tre-fire ( eller gud forby ingen eller sju!), så forventes det at man forklarer seg, eller til og med forsvarer seg.

Jeg har to gutter, og ønsker meg ett barn til. Helt fra jeg begynte å tenke på barn, har jeg ønsket meg tre barn.

Selv synes jeg dette er et helt greit og temmelig normalt ønske.
Men forundringen er stor over hvor mange som krever en forklaring på et slikt ønske. Akkurat som om det hadde vært noe helt utenom det vanlige.
Skulle tro jeg ytret ønske om å gå i kloster eller friste en eneboertilværelse på en fjelltopp!

Det er da vitterlig ikke så unormalt å ønske seg flere barn enn to?!

Jeg blir nok også litt lei meg når flere av venninnene mine sier "Det er nok med to. De skal jo følges opp også" - akkurat som om det skulle være en komplett umulig oppgave å følge opp flere enn to barn. Og at jeg da om jeg valgte å få et tredje barn, samtidig valgte å ikke følge opp barna mine så godt som andre med to barn gjør.

Har dere andre lik oppfatning om dette?

Jeg har ihvertfall ingen planer om å forsvare et i mine øyne helt normalt ønske overfor dem som reagerer.
Men jeg lurer litt på om et slikt syn er gjengs.