[Toffskij]

Jeg ser jeg framstår som tante Grusom her, så jeg vil gjerne si at jeg likte boka veldig godt tross fortellerissuene mine. Særlig den nådeløse opprullingen av realitetene på slutten, og hvordan alt Gatsby hadde bygd (med materialer av svært varierende kvalitet) bare kollapset til ingenting da han døde. Og et av yndlingssitatene mine er dette:

Sitat:

I couldn’t forgive him or like him, but I saw that what he had done was, to him, entirely justified. It was all very careless and confused. They were careless people, Tom and Daisy – they smashed up things and creatures and then retreated back into their money or their vast carelessness, or whatever it was that kept them together, and let other people clean up the mess they had made …