[GydaG]

Altså, jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i at det er enkelt å bli omskolert altså. Jeg er faglært kokk, og jobbet meg gjennom en helvetes julebordsesong med prolaps i ryggen, som var skikkelig ulurt. Jeg gikk gjennom mye behandling og styr for å prøve å komme meg tilbake i jobb, men pga andre diagnoser nyttet det ikke. Jeg fikk ikke gjennomslag fra aetat den gang for at det var lurt å sette i gang med en annen utdannelse, enda jeg definitivt kvalifiserte (noe de har reagert på i ettertid på et annet navkontor) og endte med å ta kontakt med et vikarbyrå og stilte meg til disposisjon for hva det nå enn var de kunne bruke meg til. Så hadde jeg noen år med jobb som fungerte forholdsvis greit, men traff veggen igjen til slutt. Og den mølla jeg har vært gjennom den siste tiden er utmattende, og jeg stoler ikke lengre på at det de sier på nav stemmer, for de har ombestemt seg så mange ganger og avdelingene seg i mellom er også gode på å overstyre avgjørelser andre har tatt, noe som har ført til at jeg faktisk har blitt sykere enn jeg var i utgangspunktet.
Jeg drømmer om at jeg en dag skal orke å kjempe gjennom systemet for å komme til et punkt hvor jeg føler jeg ikke er en byrde for samfunnet, og det handler ikke så mye om at jeg skal få en gratis utdannelse, men det å faktisk få hjelp til å finne ut hva jeg og min kropp kan fungere med er noe jeg ikke klarer på egenhånd. Hittil har jeg sett at jeg faller mellom alle båser de har laget, og det er et problem for både nav og meg. Jeg tviler ikke på at det sitter mange navansatte og gjør en fantastisk jobb rundt omkring, og en vakker dag kan det jo hende jeg treffer på et sånt eksemplar.